§ 6-8. Rett til seterhus etter at seterretten faller bort

Paragrafen gir eieren av et seterhus rett til å beholde huset stående selv om retten til den opptatte seteren er falt bort etter § 6-7 bokstav a (oppgivelse) eller bokstav b (langvarig driftsstans). Vilkåret er at bygningen holdes ved like på forsvarlig vis, og at den fortsatt tilhører en eiendom med tilliggende bruksrett. Eieren må da inngå festekontrakt (leieavtale om tomtegrunn) med allmenningen om en passende tomt rundt huset, så lenge dette ikke går ut over andre bruksberettigedes bruk av arealet. Skal bygningsmassen utvides, selges eller leies bort, kreves samtykke fra allmenningsstyret - det gjelder også hvis seterhuset selges til bruk som fritidsbolig.

Blir eieren og allmenningsstyret ikke enige om festekontrakten, eller bruker ikke eieren retten til å inngå slik avtale, gjelder reglene i tomtefesteloven kapittel VII om avvikling av festeforhold tilsvarende. De nærmere vilkårene i festekontrakten - og hva som skal skje med bygningene når retten faller bort etter § 6-6 eller § 6-7 bokstav c - kan fastsettes i bruksreglene for den enkelte allmenning etter § 3-7. Bruksreglene fastsetter blant annet hvordan forvaltningen og bruken av allmenningen skal skje, og de må ikke stride mot loven.

Paragrafen henger tett sammen med § 6-6 og § 6-7, som begge beskriver når selve seterretten faller bort - ved manglende oppstart av drift, ved oppgivelse eller ved langvarig driftsstans. Mens de paragrafene tar for seg seterretten, sikrer § 6-8 at eieren av bygningene ikke automatisk mister disse. Retten til seterhus kan også overføres til en annen eiendom sammen med seterretten, jf. § 6-9. Videre er paragrafen selv en av bestemmelsene som andre deler av loven viser til: den er nevnt i sammenheng med salg og bortfeste, i reglene om bruksregler, og i bestemmelsen om skjønn ved uenighet om vilkårene.