§ 1-3. Pantsettelse av bygdeallmenningsgrunn

Paragrafen viderefører tanken fra § 1-2 om at selve allmenningsgrunnen skal holdes utenfor vanlig omsetning: den kan ikke stilles som sikkerhet for lån eller annen gjeld. Unntaket gjelder anlegg allmenningen selv eier eller har eierandel i, som sagbruk og lignende faste innretninger - disse kan pantsettes, og pantet kan da også omfatte en tomt som naturlig hører til anlegget. Slik skiller loven mellom allmenningens naturressurser, som skal ligge fast, og bygninger og driftsanlegg som allmenningen bruker i næringsvirksomhet.