§ 3-1. Minstekapital i boligbyggelag
- Andelskapitalen skal være minst 100 000 kroner, og laget skal ha minst tjue andelseiere ved stiftelsen.
- Hver andel skal koste mellom 300 og 5 000 kroner, og vedtektene kan tillate ulik verdi.
- Mangler andelene kapital, må andelseiere skyte inn innskuddskapital som teller som andelskapital.
- Andelskapitalen kan i hovedsak bare settes ned for å dekke tap.
§ 3-1. Minstekapital
Paragrafen fastsetter de laveste kravene til kapital og medlemmer i et bustadbyggjelag (et boligbyggelag, en forening som bygger boliger for medlemmene). Andelskapitalen skal til sammen være minst 100 000 kroner. Ved stiftelsen må laget ha minst tjue andelseiere. Hver andel skal lyde på minst 300 og høyst 5 000 kroner. Vedtektene kan bestemme at andelene har ulik verdi.
Når andelene alene ikke når opp til 100 000 kroner, må én eller flere andelseiere skyte inn ekstra penger. Denne innskuddskapitalen teller like mye som andelskapital. Hovedregelen er at slike innskudd kan kreves tilbake, men bare når laget etter utbetalingen fortsatt har minst 100 000 kroner i egenkapital. Egenkapitalen må dessuten ikke være åpenbart uforsvarlig i forhold til risikoen og virksomheten (se § 3-3). Partene kan avtale noe annet. Andelskapitalen kan ellers bare settes ned for å dekke tap som ikke lar seg dekke på annen måte.
Blir laget uten andelseiere, gjelder reglene i stiftelsesloven kapittel 6 tilsvarende.
Paragrafen henger sammen med resten av kapittelet om kapitalen. Kravet i § 3-3 om forsvarlig egenkapital gjelder hele tiden. Faller egenkapitalen for lavt, har styret handleplikt etter § 3-4. Medlemmene kan pålegges årspenger etter § 3-2, og § 3-5 begrenser rente og utdeling. Flere andre paragrafer viser hit, blant annet § 2-7 om betaling av andelene og § 4-5 om utmelding og utestenging.
Eksempel: Stifterne har til sammen tegnet andeler for et beløp under minstekravet. Da må en eller flere av dem skyte inn ekstra innskuddskapital, slik at summen når opp til kravet.