§ 1-1. Hvem bustadbyggjelagslova gjelder for

Paragrafen avgjør hvem loven gjelder for. Den gjelder for bustadbyggjelag, altså en samvirkeorganisasjon (et foretak som drives for medlemmenes felles nytte). Hovedformålet er å skaffe boliger til medlemmene, enten gjennom borettslag eller på andre måter. I tillegg forvalter organisasjonen boliger for dem. Medlemmene kalles andelseiere.

I praksis er det første spørsmålet om en organisasjon i det hele tatt er et bustadbyggjelag. Svaret avhenger av hovedformålet. Er det å skaffe og forvalte boliger for medlemmene, gjelder loven. Har organisasjonen et annet hovedformål, faller den utenfor. Aksjeloven og allmennaksjeloven er lagt til side for slike organisasjoner, så spørsmål om driften løses etter denne loven og ikke etter aksjelovgivningen.

Svalbard har en særordning. Kongen kan gi en egen forskrift om hvordan loven skal brukes der. Kongen kan også fastsette særlige regler som passer til forholdene på stedet. Selve loven sier ikke mer om hva slike regler kan gå ut på.

Paragrafen åpner kapittel 1, og de neste paragrafene bygger på den. § 1-2 slår fast at andelseierne ikke hefter overfor kreditorene for lagets forpliktelser. § 1-3 forklarer hva et tilknyttet borettslag er: et borettslag der vedtektene binder andelseierne til et bestemt bustadbyggjelag. § 1-4 forbyr diskriminerende vilkår for å bli andelseier. Kjønn, religion og alder kan for eksempel ikke telle ved godkjenning eller når boliger fordeles. § 1-5 sier at styret bestemmer hvordan meldinger til andelseierne gis, og § 1-6 krever at styret oppbevarer dokumentasjon trygt og forsvarlig.

Eksempel: En organisasjon der medlemmene er andelseiere, og som bygger boliger til dem gjennom et borettslag, er et bustadbyggjelag i lovens forstand. Da gjelder denne loven, og aksjelovene gjør ikke det.