§ 2-16. Lagring av befruktede egg: hvor lenge og hvem

Paragrafen regulerer hvor lenge befruktede egg kan lagres, hvem som kan lagre dem, og hva som skjer når tiden er ute.

Bare virksomheter som har godkjenning til å utføre assistert befruktning, kan lagre befruktede egg, og de må ha en egen godkjenning for lagringen. Godkjenningsordningen er beskrevet i § 7-1: departementet godkjenner virksomheter for bestemte formål, og vedtaket skal vise hvilke former for bioteknologi virksomheten kan utføre. Departementet kan sette vilkår. Etter § 2-19 skal departementet også godkjenne selve lagringen av befruktede egg.

Utgangspunktet er at eggene lagres til kvinnen som skal få egget satt inn, fyller 46 år. Kvinnen kan samtykke til at lagringen varer kortere.

Virksomheten kan bestemme en kortere lagringstid ut fra ressurser og nytte. Bunnen er fem år regnet fra befruktningen. Under fem år er bare tillatt hvis kvinnen samtykker, eller hvis hun har nådd aldersgrensen på 46 år.

Når lagringstiden er ute, har virksomheten tre valg: destruere (ødelegge) eggene, gi dem til opplæring og kvalitetssikring etter § 2-14, eller gi dem til forskning etter kapittel 3. Etter § 2-14 kan overtallige befruktede egg brukes til opplæring, kvalitetssikring og preimplantasjonsdiagnostikk (undersøkelse av egg før innsetting). Det krever samtykke fra kvinnen eller paret, og fra donor hvis det er brukt donoregg eller donorsæd.

Ubefruktede egg, sæd og eggstokkvev har sitt eget regelverk om godkjenning i § 2-11. Innsetting av befruktede egg er regulert i § 2-15, og bruk av lagret sæd fra en avdød i § 2-17.

Eksempel: Et par har befruktede egg på lager, og virksomheten vil korte ned lagringstiden av hensyn til ressursene. Den kan ikke gå under fem år regnet fra befruktningen, med mindre kvinnen samtykker eller har nådd aldersgrensen. Når tiden er ute, må eggene destrueres eller gis videre til opplæring eller forskning.