§ 2-11. Lagring og import av egg, sæd og eggstokkvev

Bioteknologiloven·LOV-2003-12-05-100

Kort oppsummert

Godkjenning kreves for import og lagring av egg, sæd og eggstokkvev.
Lagring uten medisinsk begrunnelse kan kreves betalt fullt ut av den som ber om den.
Donors identitet skal registreres i et donorregister.
Etter døden gjelder forbud mot utlevering (med unntak for § 2-17) og krav om destruksjon av ubefruktede egg og eggstokkvev.

Lovteksten ordrett

§ 2-11. Lagring og import av ubefruktede egg, eggstokkvev, sæd mv

Virksomheter som er godkjent etter § 7-1, kan etter godkjenning importere og lagre ubefruktede egg og sæd. Godkjenning kreves også for lagring av eggstokkvev.

Lagring som ikke er særskilt medisinsk begrunnet omfattes ikke av retten til helsehjelp i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 eller den offentlige helsetjenestens ansvar for å sørge for helsetjenester. Det kan kreves full egenbetaling for slik lagring.

Virksomheter som lagrer ubefruktede egg eller sæd som er donert, skal sørge for at opplysninger om eggdonors og sæddonors identitet registreres og meldes til et donorregister.

Egg eller sæd skal ikke utleveres for bruk til assistert befruktning etter givers død med unntak av befruktede egg og sæd i tilfeller omfattet av § 2-17.

Ved kvinnens død skal lagrede ubefruktede egg og lagret eggstokkvev destrueres.

Kilde: Lovdata — Bioteknologiloven § 2-11

Hva betyr dette?

Paragrafen regulerer import og lagring av ubefruktede egg, sæd og eggstokkvev. Den har fem hovedregler: godkjenningskrav, egenbetaling, registrering av donor, forbud mot bruk etter givers død og destruksjon når kvinnen dør.

Bare virksomheter med godkjenning kan hente inn ubefruktede egg og sæd fra utlandet og oppbevare dem. Lagring av eggstokkvev krever også godkjenning. Godkjenningsordningen er beskrevet i § 7-1: departementet godkjenner virksomheter for bestemte formål, og vedtaket skal vise hvilke former for bioteknologi virksomheten kan utføre. Departementet kan sette nærmere vilkår. Paragrafen er også nevnt i § 2-19, som har overskriften «Godkjenning av behandlingsformer m.m.»

Lagring som ikke har en særskilt medisinsk begrunnelse, gir ikke rett til helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven. Det offentlige har heller ikke ansvar for å tilby slik lagring. Det kan kreves at den som ber om lagringen, betaler alt selv. Eksempel: En kvinne vil fryse ned ubefruktede egg uten medisinsk grunn. Da kan hun bli møtt med krav om full egenbetaling.

Virksomheter som oppbevarer donert egg eller sæd, må sørge for at hvem donoren er, blir innmeldt til et donorregister. Departementet oppretter registeret etter § 2-8, for at barnets rett etter § 2-7 skal kunne oppfylles. Virksomheten som utfører selve behandlingen, har etter § 2-10 sitt eget ansvar for å registrere og melde opplysninger.

Etter givers død kan ikke egg eller sæd som hovedregel utleveres til assistert befruktning. Unntaket gjelder befruktede egg og sæd i tilfeller som § 2-17 omfatter. Den paragrafen åpner for at gjenlevende ektefelle eller samboer kan bruke lagret sæd fra den avdøde, eller egg som er befruktet med avdødes sæd, hvis det er dokumentert at dette var avdødes ønske. Den gjenlevende må være enslig, og lovens øvrige vilkår må være oppfylt. Brukes befruktede egg, må egget stamme fra den gjenlevende. Den avdøde regnes som barnets far etter barnelova.

Dør kvinnen, skal lagrede ubefruktede egg og eggstokkvev destrueres (ødelegges). Sæd er ikke nevnt i denne regelen.

Regler om organisering av egg- og sædbanker og om bruk av donoregg og donorsæd kan departementet gi i forskrift etter § 2-12. Ubefruktede egg som er hentet ut og ikke egner seg til befruktning, kan brukes til opplæring etter § 2-14, og eggene skal destrueres etter forsøket.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i bioteknologiloven →