§ 2-15. Innsetting av befruktede egg og donasjon
- Et befruktet egg kan bare settes inn hos kvinnen som skal bli barnets mor.
- Enslige må bruke eget egg, og par kan ikke bruke både donoregg og donorsæd.
- Ved likekjønnede par kan egg fra den ene settes inn i den andre, og § 2-4 gjelder da ikke.
§ 2-15. Anvendelse og innsetting av befruktede egg m.v
Paragrafen styrer hvem som kan få satt inn et befruktet egg, og hvor eggene kan komme fra. Den setter grenser både for hvem som får behandling og for hva som kan doneres.
Hovedregelen er at et befruktet egg bare kan settes inn hos kvinnen som skal bli barnets mor. Egget kan altså ikke settes inn i en annen kvinne.
Er kvinnen enslig, må egget være hentet ut fra henne selv. Enslige kan dermed ikke bruke donoregg. Er det et par som får behandling, kan ikke egg og sæd begge komme fra donor. Befruktede egg kan heller ikke doneres. Minst ett av bidragene må derfor komme fra paret.
Fjerde ledd har en særregel for likekjønnede par. Kvinnene kan fordele rollene: den ene gir egget, og den andre bærer fram barnet etter at egget er befruktet. Da er § 2-4 satt til side. Den paragrafen stiller medisinske vilkår for befruktning utenfor kroppen, for eksempel befruktningsudyktighet eller alvorlig arvelig sykdom hos kvinnen. Paret kan derfor bruke metoden uten å oppfylle slike vilkår.
Femte ledd åpner for at departementet kan gi forskrifter om innsetting av befruktede egg. Det er en adgang og ikke en plikt.
Departementet må etter § 2-19 godkjenne behandlingsformene og lagring av blant annet befruktede egg. Lagring av befruktede egg har egen paragraf, § 2-16. Etter § 2-17 kan lagret sæd fra en avdød, eller egg som er befruktet med hans sæd, under visse vilkår brukes for gjenlevende ektefelle eller samboer.
Eksempel: En enslig kvinne får assistert befruktning og må bruke sitt eget egg. Et par kan bruke kvinnens egg sammen med donorsæd, men ikke donoregg og donorsæd på en gang.