Hvem bestemmer religion og dåp for et barn i fosterhjem?

Religion fosterbarn: hvem bestemmer over medlemskap

Spørsmålet om religion for fosterbarn og hvem som bestemmer, har et klart lovsvar for medlemskap. Barnevernsloven § 5-4 tredje ledd sier at foreldrenes foreldreansvar etter en omsorgsovertakelse omfatter «inn- og utmelding i tros- og livssynssamfunn». Det står der som et eksempel på et grunnleggende personlig forhold.

Trossamfunnsloven § 2 sier det samme fra sin side: De som har foreldreansvaret for et barn under 15 år, kan melde barnet inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn. Barnevernstjenesten har ikke denne myndigheten, og fosterforeldrene har den heller ikke.

Det betyr at fosterforeldrene ikke kan melde barnet inn i sin egen menighet, moské eller livssynsorganisasjon uten samtykke. Barnevernstjenesten kan heller ikke melde barnet ut av et trossamfunn foreldrene har valgt.

Dåp, navnefest og andre seremonier

Dåp i Den norske kirke gir medlemskap i kirken. Dåp regnes derfor som en innmelding, og den krever samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Det samme gjelder seremonier i andre trossamfunn som fører til medlemskap.

Har barnet to foreldre med felles foreldreansvar, må begge samtykke. Er bare den ene enig, kan ikke barnet døpes.

Barnevernstjenesten bør spørre deg i god tid før en planlagt dåp, og forklare hva fosterfamilien ønsker og hvorfor. At du ikke svarer, er ikke det samme som et samtykke. Får du ikke spørsmålet, og barnet blir døpt likevel, kan du ta det opp med barnevernstjenesten og melde barnet ut igjen, siden utmelding også er din avgjørelse.

Andre seremonier er mindre klare. En konfirmasjon i et trossamfunn barnet allerede er medlem av, er ikke en innmelding. En humanistisk konfirmasjon gir ikke uten videre medlemskap i noen organisasjon. Hvor slike spørsmål hører hjemme, kan avhenge av om seremonien fører til medlemskap og hvor mye den betyr for barnets identitet. Barnevernstjenesten bør uansett ta det opp med foreldrene.

Religion i hverdagen i fosterhjemmet

Den daglige religiøse praksisen er noe annet enn medlemskap. Om barnet ber bordbønn, går i kirken på julaften, feirer id eller faster i ramadan, er spørsmål som hører under den daglige omsorgen. De ligger hos barnevernstjenesten og fosterforeldrene.

Men det finnes en grense. Etter barnevernsloven § 1-8 skal barnevernet ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. For samiske barn skal deres særskilte rettigheter ivaretas. Plikten gjelder også etter at barnet har flyttet i fosterhjem.

I praksis betyr det at barnevernstjenesten skal vurdere barnets religiøse bakgrunn når den velger fosterhjem, og at fosterhjemmet bør legge til rette for at barnet kan holde kontakt med sin tro hvis barnet ønsker det. Det kan gjelde kosthold, høytider eller muligheten til å delta i trossamfunnet sitt. Fosterforeldrene skal ikke presse barnet inn i sin egen tro.

Barnets egen rett til å bestemme

Fra 15 år kan barnet etter trossamfunnsloven § 2 selv melde seg inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn. Verken foreldrene, barnevernet eller fosterforeldrene kan da overstyre valget.

Når barnet nærmer seg 15 år, kan det være lurt at foreldre, fosterforeldre og barnevernstjenesten snakker med barnet om hva det selv tenker om tro, slik at valget ikke kommer brått på.

Yngre barn skal høres. Trossamfunnsloven § 3 sier at et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som gjelder barnets utøvelse av tro eller livssyn. Barnevernsloven § 1-4 gir barnet rett til medvirkning i alt som gjelder det etter barnevernsloven. En 11-åring som ikke vil døpes, eller som vil fortsette å gå i moskeen, skal tas på alvor.

Hvis foreldreansvaret er tatt fra deg

Har nemnda vedtatt å frata foreldrene foreldreansvaret, går retten til å bestemme om tros- og livssynssamfunn over til vergen som statsforvalteren oppnevner. Etter vergemålsloven § 17 skal vergen høre hva barnet mener før avgjørelsen tas, når barnet er over sju år eller ellers moden nok. Foreldrene har da ingen formell rett til å bestemme over medlemskapet.

Plikten etter § 1-8 til å ta hensyn til barnets religiøse bakgrunn gjelder fortsatt.

Kort oppsummert

• Foreldrene bestemmer om barnet skal meldes inn i eller ut av et tros- eller livssynssamfunn, også etter en omsorgsovertakelse.
• Dåp som gir medlemskap, krever samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret.
• Religion i fosterbarnets hverdag bestemmer barnevernet, men det må ta hensyn til barnets religiøse og kulturelle bakgrunn.
• Spørsmålet om religion for fosterbarn og hvem som bestemmer, får et nytt svar ved 15 år, da avgjør barnet selv.