§ 5-3. Hvor barnet skal bo etter omsorgsovertakelse
- Nemnda må i omsorgsvedtaket bestemme om barnet skal bo i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon.
- Barnevernstjenesten skal begrunne sitt syn på valget, og nemnda kan stille krav til tiltaket.
- Kan vedtaket ikke gjennomføres som forutsatt, må saken tilbake til nemnda.
- Ved fosterhjem skal familie og nære nettverk vurderes først.
§ 5-3. Valg av tiltak etter vedtak om omsorgsovertakelse
Når nemnda har bestemt at barnevernet skal overta omsorgen, må den også si hvor barnet skal bo. Vedtaket må peke ut enten et fosterhjem eller en barnevernsinstitusjon. Har barnet nedsatt funksjonsevne, kan nemnda i stedet velge en opplærings- eller behandlingsinstitusjon hvis det er nødvendig. Et omsorgssenter kommer bare på tale i særskilte tilfeller.
Barnevernstjenesten skal legge frem sitt syn på hvilket tiltak som passer, allerede når den fremmer forslaget om omsorgsovertakelse. Nemnda kan stille krav til tiltaket i selve vedtaket. Lar vedtaket seg ikke gjennomføre slik nemnda la til grunn, skal nemnda få saken opp igjen. Et eksempel med lovens roller: nemnda har pekt ut et bestemt fosterhjem, men det viser seg at barnet likevel ikke kan bo der. Da må barnevernstjenesten legge saken frem for nemnda på nytt.
Ved valget skal flere hensyn veie med. Loven nevner blant annet barnets egen mening, behovet for stabilitet og kontinuitet i oppdragelsen, og barnets bakgrunn når det gjelder kultur, religion og språk. Forventet varighet av omsorgsovertakelsen og kontakten med foreldre, søsken og andre nærstående teller også. Oppramsingen er ikke uttømmende, siden loven bruker uttrykket «blant annet».
Skal barnet bo i fosterhjem, må barnevernstjenesten vurdere om noen i familien eller det nære nettverket kan være fosterhjem. Bestemmelsen i § 9-4 sier at tjenesten da skal bruke verktøy og metoder for nettverksinvolvering hvis det er hensiktsmessig.
Paragrafen kommer etter § 5-1, som avgjør om omsorgsovertakelse kan vedtas, og før § 5-4, som sier at barnevernstjenesten har omsorgsansvaret når vedtaket er truffet. Senere flytting reguleres av § 5-5. Paragrafen er også et referansepunkt i andre deler av loven: § 3-2 (fosterhjem og barnevernsinstitusjon som frivillig hjelpetiltak), § 4-2 (akuttvedtak om omsorgsovertakelse), § 6-2 (institusjonsopphold uten samtykke) og § 6-6 (fare for menneskehandel) viser alle hit.