Religion og kultur i barnevernssaker: hva barnevernet må ta hensyn til

Hva barnevernsloven sier om religion og kultur

Barnevernsloven § 1-8 sier at barnevernet i sitt arbeid skal ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas.

Det er barnets bakgrunn loven peker på. Ofte er den den samme som foreldrenes, men ikke alltid. En tenåring kan ha valgt en annen tro enn foreldrene, og et barn med foreldre fra to land kan ha røtter i begge.

Regelen bygger også på FNs barnekonvensjon, som gjelder som norsk lov gjennom menneskerettsloven. Konvensjonen sier at det ved valg av omsorg utenfor hjemmet skal tas hensyn til ønskeligheten av kontinuitet i barnets oppdragelse og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn.

Barnevern, religion og kultur i undersøkelsen

Når barnevernet undersøker, må de forstå familien før de vurderer den. Skikker rundt mat, søvn, disiplin, kjønnsroller og ansvar mellom søsken kan være annerledes enn det saksbehandleren er vant med uten at barnet har det dårlig.

Barnevernet skal skille mellom det som er annerledes og det som skader barnet. At barnet faster i ramadan, går i kirken hver søndag eller ikke får overnatte hos venner, er ikke i seg selv omsorgssvikt. Barnevernet må se på hvordan barnet faktisk har det.

Språk er en del av dette. Du har rett til tolk når det trengs for at du skal forstå og bli forstått. Barnet skal ikke brukes som tolk.

Hjelpetiltak som passer familien

Hjelpetiltak skal være egnet til å møte barnets og familiens behov. Det betyr at et foreldreveiledningsprogram kan måtte tilpasses, for eksempel med tolk eller med en veileder som kjenner familiens bakgrunn. Du kan be om tiltak som tar hensyn til tro og kultur, for eksempel en støttekontakt som snakker barnets morsmål eller en avlastningsfamilie som respekterer kostholdsregler.

Når barnet må bo utenfor hjemmet

Ved en omsorgsovertakelse sier barnevernsloven § 5-3 at det ved valg av tiltak blant annet skal legges vekt på barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn og behovet for kontinuitet i oppdragelsen. Barnevernet skal også vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan være fosterhjem.

Det finnes ikke alltid fosterhjem med samme tro og bakgrunn. Da må barnevernet sørge for at barnet får beholde forbindelsen på andre måter. Det kan være at barnet fortsatt går i sin moské eller menighet, får morsmålsundervisning, spiser mat i tråd med troen og har samvær som holder språket og identiteten ved like. Et barn i fosterhjem har også rett til selv å bestemme i personlige spørsmål så langt det er forsvarlig ut fra alder og modenhet.

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har felt Norge i en rekke barnevernssaker. Flere av dommene gjelder hvordan forbindelsen mellom barn og foreldre er ivaretatt etter omsorgsovertakelse, og den kulturelle og religiøse forbindelsen har vært en del av vurderingen.

Slik sier du fra om religion og kultur

Barnevernet vet ikke alltid hva som er viktig for familien. Si det tidlig og konkret. Skriv for eksempel hvilke matregler barnet følger, hvilke høytider familien feirer, hvilket språk barnet snakker hjemme og hvilket trossamfunn dere tilhører. Be om at dette blir skrevet inn i journalen og i planene for barnet.

Mener du at barnevernet ikke har tatt hensyn til bakgrunnen, kan du ta det opp i en klage på vedtaket. Gjelder det omsorgsovertakelse eller samvær, er det nemnda som avgjør, og der kan du legge fram dette som en del av saken din. Vær forberedt på at nemnda spør hvordan hensynet til tro og kultur henger sammen med hva barnet trenger.

Hvor grensen går

Hensynet til kultur og religion er ett hensyn blant flere. Barnevernsloven § 1-3 sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser. Kulturen kan forklare hvorfor noe skjer, men den kan ikke gjøre noe akseptabelt som skader barnet.

Vold i oppdragelsen er et tydelig eksempel. Barnelova § 30 sier at barnet ikke må bli utsatt for vold, også når volden brukes som ledd i oppdragelsen. Det gjelder alle familier i Norge, uansett bakgrunn. Det samme gjelder tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, som er straffbart.

Kort oppsummert

• Barnevernet skal ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken.
• Når barnet må flytte, skal religion og kultur vektlegges ved valg av fosterhjem eller institusjon.
• Hensynet til barnevern, religion og kultur må alltid vurderes opp mot barnets beste.
• Vold i oppdragelsen er forbudt uansett bakgrunn.