Kan søsken plasseres i samme fosterhjem?
Ja, søsken kan plasseres i samme fosterhjem, og kontakten mellom søsken skal veie tungt når barnevernet velger hvor barna skal bo. Loven gir likevel ingen absolutt rett til å bo sammen. Avgjørelsen bygger på hva som er best for hvert enkelt barn. Bor søsknene hver for seg, skal barnevernstjenesten sørge for at de kan holde kontakten gjennom samvær.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om søsken i samme fosterhjem
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneNår barneverns- og helsenemnda (nemnda) vedtar omsorgsovertakelse, skal vedtaket si om barnet skal bo i fosterhjem eller institusjon. Ved valget skal det blant annet legges vekt på barnets samvær og kontakt med foreldre, søsken og andre som barnet har nær tilknytning til. Det står i barnevernsloven § 5-3.
Ordlyden er viktig. Loven sier at søskenkontakt skal tillegges vekt. Den sier ikke at søsken skal bo sammen. Søsken i samme fosterhjem er derfor et hensyn i en helhetsvurdering, ved siden av blant annet barnets mening, behovet for et stabilt miljø og barnets bakgrunn.
Fosterhjemsforskriften § 5 trekker i samme retning. Barnevernstjenesten skal velge et fosterhjem som passer det enkelte barnets behov, og skal særlig se på barnets behov for å holde kontakt med familie, nettverk og nærmiljø. Hensynet til barnets beste skal veie tyngst.
Det finnes altså ingen regel om at søsken har krav på samme fosterhjem. Men en plassering som skiller søsken, må kunne begrunnes ut fra barnas behov.
Når søsken blir plassert hver for seg
Det er flere grunner til at søsken kan ende opp i ulike hjem. Noen er knyttet til barna selv, andre til hjemmene som er tilgjengelige.
Barna kan ha svært ulike behov. Et barn med store atferdsvansker eller omfattende helseplager kan trenge et hjem med særlig kompetanse, mens søsknene klarer seg i et vanlig fosterhjem. Noen ganger er forholdet mellom søsknene selv en del av problemet, for eksempel når et eldre barn har tatt et voksenansvar for de yngre som det trenger å slippe.
Praktiske forhold spiller også inn. Det er ikke alltid et godkjent fosterhjem med plass til tre eller fire barn. Nemnda og barnevernstjenesten må da veie fordelen ved å holde søsken samlet mot ulempen ved å vente eller velge et hjem som passer dårligere.
Alder og hvor lenge plasseringen er ment å vare, har også betydning. Søsken som har bodd sammen hele livet og skal være lenge i fosterhjem, har ofte mer å tape på å bli skilt enn søsken med stor aldersforskjell der den eldste snart flytter for seg selv.
Kontakt med søsken når de ikke bor sammen
Bor søsknene i hvert sitt hjem, slår barnevernsloven § 7-5 inn. Barnevernstjenesten skal sørge for at barnet gjennom samvær og kontakt kan holde ved like og styrke båndene til søsken. Samværet skal være til barnets beste.
Dette er en plikt for barnevernstjenesten, ikke bare en mulighet. Når nemnda har truffet vedtak om samvær, skal barnevernstjenesten lage en plan for samvær og kontakt med foreldre, søsken og andre nærstående. Planen er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages, men den skal bygge på en konkret vurdering av barnets behov.
Søskensamvær kan være helger, ferier, felles aktiviteter eller jevnlige videosamtaler. Fosterforeldrene i de to hjemmene har en viktig jobb med å få det til å fungere i praksis.
I noen saker kan søsken også kreve at nemnda fastsetter samvær. Det gjelder etter § 7-3 når en av foreldrene er død, eller når barnet og foreldrene ikke skal ha samvær eller bare svært lite. Da kan andre som barnet har nær tilknytning til, kreve at nemnda avgjør spørsmålet, og det kan omfatte søsken.
Brage, Signe og Nikolai
Brage (11), Signe (8) og Nikolai (3) ble flyttet fra mor etter et akuttvedtak i januar. De bodde først i to ulike beredskapshjem. Da nemnda vedtok omsorgsovertakelse i mai, foreslo barnevernstjenesten et fosterhjem for Signe og Nikolai sammen, og et eget hjem for Brage.
Begrunnelsen var at Brage hadde store behov etter flere år der han passet småsøsknene om nettene. Sakkyndig vurderte at han trengte et hjem der han kunne være barn og få all oppmerksomheten. Brage selv sa til barnevernstjenesten at han helst ville bo med søsknene, men at han var sliten.
Nemnda la vekt på søskenbåndet, men fant at Brages behov talte for et eget hjem. I vedtaket satte nemnda som krav at hjemmene skulle ligge så nær hverandre at barna kunne gå på samme skole. Barnevernstjenesten laget en samværsplan med søskensamvær hver annen helg og felles ferieuker. Etter et år ble planen justert slik at Brage kunne sove over hos søsknene en natt i uka.
Hvis du er uenig i at søsken skilles
Valget av fosterhjem i en sak om omsorgsovertakelse avgjøres av nemnda. Foreldrene kan si sin mening der, og nemndas vedtak kan bringes inn for tingretten.
Etter at barnet har flyttet inn, er det barnevernstjenesten som bestemmer om barnet skal flytte, etter § 5-5. Et slikt flyttevedtak kan påklages til nemnda. Ønsker foreldrene at et barn skal flytte til søsknene, kan de be barnevernstjenesten vurdere det. Barnet kan selv klage på et vedtak om flytting etter barnevernsloven § 12-3 a.
Er en søster eller bror allerede voksen, kan hun eller han i noen tilfeller selv bli vurdert som fosterhjem. Barnevernstjenesten skal alltid vurdere om noen i familien eller det nære nettverket kan være fosterhjem.
Kort oppsummert
- Søsken i samme fosterhjem er mulig, og søskenkontakt skal tillegges vekt når nemnda og barnevernet velger hjem.
- Loven gir ingen absolutt rett til å bo sammen. Hvert barns behov avgjør.
- Bor søsken hver for seg, skal barnevernstjenesten legge til rette for samvær og kontakt mellom dem.
- Valget av hjem kan prøves i nemnda, og flyttevedtak kan påklages.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.