Skal barnevernet finne et fosterhjem med samme kultur og språk?

Hva § 5-3 sier om valg av fosterhjem

Når barneverns- og helsenemnda vedtar omsorgsovertakelse, skal det fremgå av vedtaket om barnet skal bo i fosterhjem eller i en barnevernsinstitusjon. Hvilket konkret fosterhjem barnet får, avgjør ikke nemnda. Det velger barnevernstjenesten i omsorgskommunen, som også skal godkjenne fosterhjemmet (§ 9-5).

Samtidig setter loven rammene for valget. Ved valg av tiltak skal det blant annet legges vekt på barnets mening, barnets identitet og behov for omsorg i et stabilt miljø, behovet for kontinuitet i barnets oppdragelse og barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn (§ 5-3 tredje ledd). Det skal også legges vekt på hvor lenge omsorgsovertakelsen antas å vare og på barnets kontakt med foreldre, søsken og andre nær tilknyttede.

Ordet «blant annet» betyr at listen ikke er uttømmende. Loven sier heller ikke at ett hensyn alltid går foran de andre.

Hvorfor språk og kultur teller

Ordlyden i § 5-3 henger sammen med den generelle regelen i § 1-8: barnevernet skal ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken. Et barn som må flytte fra hjemmet, mister mye på en gang. Hvis språket og matkulturen, høytidene og dagliglivet også endres, blir omstillingen større. Barnets identitet er nevnt som eget moment i § 5-3.

For et lite barn kan språket være viktig for å kunne gi uttrykk for hva det trenger. For et eldre barn kan kultur og tro være en stor del av hvem barnet er. Loven sier ikke noe om at foreldrene må ha samme bakgrunn som fosterforeldrene. Hensynet vurderes konkret for hvert barn.

Familie og nære nettverk skal vurderes

Dersom barnet skal bo i fosterhjem, skal barnevernstjenesten vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem (§ 5-3 tredje ledd, jf. § 9-4). Plikten gjelder vurderingen. Den sier ikke at slekt må velges, og slektningene må være egnet og godkjent. En slektning kan ofte gi barnet samme språk og kultur som hjemmet. Les mer i fosterhjem i familien og besteforeldre.

Hva som kan veie tyngre enn kultur og språk

Barnet kan trenge et hjem som er klart og stabilt, og som kan ta imot barnet raskt. Hvis ingen fosterhjem med samme bakgrunn er ledige eller egnet, kan barnevernstjenesten velge et annet hjem. Hjemmet må være godkjent, og fosterforeldre må ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barnet et trygt og godt hjem (§ 9-3). Barnets nærhet til skole, søsken og samvær med foreldre kan også telle med. Loven forbyr ikke å velge et fosterhjem uten samme bakgrunn, men hensynet skal være vurdert.

Når barnet har bodd lenge i et hjem, og er blitt knyttet til det, kan kontinuitet veie tungt. Hensynet til barnets bakgrunn forsvinner likevel ikke, og kontakt med språket kan holdes ved like gjennom samvær og andre ordninger.

Slik får du hensynet fram i saken

Foreldrene og barnet kan si fra tidlig. Barnet har rett til å medvirke og til å bli lyttet til, og meningen skal vektlegges etter alder og modenhet (§ 1-4). Foreldrene kan i tilsvaret og i møter med barnevernstjenesten beskrive språk, tro og tradisjoner, og foreslå personer i familien og nettverket som kan være aktuelle. Barnevernstjenesten skal redegjøre for sitt syn på valg av tiltak overfor nemnda (§ 5-3 andre ledd), og dermed bør det stå hvordan bakgrunnen er vurdert.

Det kan også være aktuelt å be om tolk i møtene. Les om omsorgsovertakelse og bevis i nemnda for hva saken ellers dreier seg om.

Kort oppsummert

• Barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn skal vektlegges ved valg av fosterhjem (§ 5-3).
• Loven gir ikke rett til et fosterhjem med samme kultur og språk, og hensynene er ikke rangert.
• Barnevernstjenesten skal alltid vurdere om familie eller nære nettverk kan være fosterhjem.
• Barnevernstjenesten i omsorgskommunen velger og godkjenner det konkrete fosterhjemmet, ikke nemnda.
• Si fra tidlig om språk og kultur, og be om at vurderingen skrives i saken.