Valg av plasseringssted etter omsorgsovertakelse

Fosterhjem eller institusjon: hvem bestemmer hva

Ansvaret er delt i to. Etter barnevernsloven § 5-3 skal det fremgå av nemndas vedtak om barnet skal bo i fosterhjem eller i barnevernsinstitusjon. Nemnda kan også bestemme at barnet skal bo i en opplærings- eller behandlingsinstitusjon hvis det er nødvendig fordi barnet har nedsatt funksjonsevne. I særskilte tilfeller kan nemnda bestemme at barnet skal bo i et omsorgssenter for enslige mindreårige.

Hvilket fosterhjem barnet skal bo i, er barnevernstjenestens oppgave. Etter § 9-5 har barnevernstjenesten i omsorgskommunen ansvar for å velge et fosterhjem som passer for det enkelte barnet, og for å godkjenne fosterhjemmet.

Nemnda velger altså typen tiltak. Barnevernstjenesten velger adressen.

Barnevernstjenestens forslag og nemndas krav

Når barnevernstjenesten ber nemnda om omsorgsovertakelse, skal den også si hva den mener om valget mellom fosterhjem og institusjon. Det følger av § 5-3 annet ledd. Foreldrene kan svare på dette i tilsvaret og i forhandlingsmøtet.

Nemnda kan sette krav til tiltaket i vedtaket. Kravet kan for eksempel gjelde at fosterhjemmet bør ligge i nærheten av skolen, at søsken bør bo sammen, eller at fosterforeldrene må kunne ta hensyn til barnets språk. Barnevernstjenesten må følge kravene når den velger hjem.

Viser det seg at vedtaket ikke kan gjennomføres slik nemnda forutsatte, skal saken legges frem for nemnda på nytt. Barnevernstjenesten kan ikke selv bytte fosterhjem med institusjon, eller se bort fra et krav nemnda har satt.

Hva det legges vekt på ved valg av plassering

Loven lister opp hva det skal legges vekt på. Det gjelder både når nemnda velger type tiltak, og når barnevernstjenesten velger konkret sted:

• barnets mening
• barnets identitet og behov for omsorg i et stabilt miljø
• behovet for kontinuitet i oppdragelsen
• barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn
• hvor lenge omsorgsovertakelsen antas å vare
• barnets samvær og kontakt med foreldre, søsken og andre nære personer

Hovedregelen i praksis er fosterhjem, særlig for små barn. Institusjon er mer aktuelt for eldre barn med store behov, eller når barnet ikke kan bo i en familie. Det følger ikke av en bestemt paragraf, men av vurderingen av hva som gir stabil omsorg.

Antatt varighet betyr mye. Er planen at barnet skal flytte hjem igjen etter en tid, taler det for et sted i nærheten av foreldrene, slik at samvær blir enklere å gjennomføre.

Familie og nettverk skal vurderes først

Skal barnet bo i fosterhjem, skal barnevernstjenesten vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan være fosterhjem. Dette står både i § 5-3 og i § 9-4. Barnevernstjenesten skal bruke verktøy og metoder for nettverksinvolvering når det er hensiktsmessig.

Det betyr ikke at besteforeldre eller tanter alltid skal velges. Også et fosterhjem i familien må godkjennes og være egnet. Men barnevernstjenesten må faktisk undersøke muligheten. Les mer om fosterhjem hos besteforeldre.

Plassering etter et akuttvedtak

De samme alternativene gjelder når barnevernstjenesten treffer akuttvedtak om omsorgsovertakelse, etter § 4-2. I en akuttsituasjon er det ofte et beredskapshjem (et fosterhjem som tar imot barn på kort varsel) som er tilgjengelig.

Når nemnda senere behandler saken, skal den ta stilling til hvor barnet skal bo på lengre sikt. Det kan bety at barnet flytter fra beredskapshjemmet til et fast fosterhjem. For barnet er det enda en flytting, og nemnda kan legge vekt på å begrense antallet brudd når den setter krav til tiltaket.

Når et fosterhjem er valgt, skal barnevernstjenesten og fosterforeldrene inngå en skriftlig fosterhjemsavtale om hva hver av dem skal gjøre, etter § 9-7.

Hvordan foreldre kan påvirke plasseringen

Foreldrene er parter i saken for nemnda. De kan uttale seg om både type tiltak og om konkrete personer i familien som kan bli fosterhjem. Gi navn og kontaktinformasjon tidlig, helst før forhandlingsmøtet. Da har barnevernstjenesten tid til å undersøke.

Barnets mening skal vektlegges etter alder og modenhet, etter § 1-4. For et eldre barn kan ønsket om å bo et bestemt sted få stor vekt.

Senere flytting fra fosterhjemmet eller institusjonen er en egen avgjørelse. Barnevernstjenesten kan vedta flytting bare når det er nødvendig på grunn av endrede forhold, eller når det er til barnets beste, etter § 5-5. Et slikt vedtak kan påklages til nemnda.

Kort oppsummert

• Fosterhjem eller institusjon, hvem bestemmer: nemnda avgjør typen tiltak i vedtaket om omsorgsovertakelse.
• Barnevernstjenesten velger og godkjenner det konkrete fosterhjemmet.
• Nemnda kan stille krav til plasseringen, og saken skal tilbake til nemnda hvis vedtaket ikke kan gjennomføres.
• Familie og nettverk skal vurderes før barnevernstjenesten velger et fosterhjem utenfor familien.