Kan fosterforeldrene reise på ferie til utlandet med barnet?
Ja, fosterforeldrene kan ta fosterbarnet med på ferie i utlandet, men bare med samtykke fra barnevernstjenesten. Etter et vedtak om omsorgsovertakelse er det ulovlig å ta barnet ut av Norge uten slikt samtykke, også på en kort ferie. Foreldrene trenger ikke å samtykke, og passet kan utstedes med samtykke bare fra barnevernstjenesten. Ved frivillig plassering er det foreldrene som bestemmer.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når fosterbarn kan reise på ferie til utlandet
Ferie med fosterbarn i utlandet krever samtykke fra barnevernstjenesten. Det følger av barnevernsloven § 5-6. Det er ulovlig å ta med barnet ut av Norge uten slikt samtykke når det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse etter § 5-1. Det samme gjelder etter vedtak om plassering i institusjon, utreiseforbud og flere andre vedtak, og når en begjæring om slike tiltak er sendt til nemnda.
Forbudet gjelder også etter akuttvedtak som er iverksatt. Og det gjelder alle, ikke bare foreldrene. Fosterforeldre som tar med barnet til Spania uten samtykke, bryter loven på samme måte som en forelder ville gjort.
Lovteksten skiller ikke mellom ferie og flytting. En uke i Sverige krever samtykke på samme måte som et lengre opphold.
Hvem som må samtykke
Det er barnevernstjenesten i omsorgskommunen som gir samtykket. Foreldrene trenger ikke å spørres, selv om de har foreldreansvaret. Reiser hører til den daglige omsorgen, som barnevernstjenesten har ansvaret for etter § 5-4.
Dette gjelder også for pass. Etter passloven § 4 utstedes ikke pass til barn under 18 år uten samtykke fra dem som har foreldreansvaret. Men i saker som omfattes av barnevernsloven § 5-6, skal samtykke kun hentes fra barnevernstjenesten. Fosterforeldrene kan derfor søke pass for barnet med samtykke fra barnevernstjenesten, uten at foreldrene skriver under. Mer om pass når foreldrene er uenige, finner du i barnets pass ved felles foreldreansvar.
Hva barnevernstjenesten vurderer
Loven sier ikke hva barnevernstjenesten skal legge vekt på. Den må vurdere hva som er til barnets beste, og ofte vil en ferie med fosterfamilien være en helt vanlig del av en god barndom. Momenter som kan spille inn:
- om det er fare for at barnet blir holdt tilbake i utlandet eller ikke kommer tilbake
- om reisen kolliderer med fastsatt samvær med foreldrene
- reisemålet, og om det er trygt å reise dit
- hva barnet selv mener
Har nemnda truffet vedtak om utreiseforbud etter § 5-13, kan barnevernstjenesten bare gi tillatelse til enkeltreiser når det er åpenbart at reisen ikke medfører fare for barnet. Et slikt forbud gjelder bare der det er nærliggende fare for mishandling eller alvorlig omsorgssvikt i utlandet.
Søk i god tid. Samtykket bør være skriftlig, og fosterforeldrene bør ha det med på reisen sammen med passet. Loven sier ikke om samtykket må gis for hver enkelt reise, så fosterforeldrene bør avklare med barnevernstjenesten hvordan den vil ha det.
Er reisen lagt til en helg med samvær, bør fosterforeldrene og barnevernstjenesten finne et nytt tidspunkt for samværet. En ferie gir ikke grunn til å ta bort samvær som nemnda har fastsatt.
Barnets eget syn
Barnet har rett til å si sin mening etter barnevernsloven § 1-4. En 11-åring som ikke vil reise, eller som gruer seg til å være borte fra familien sin, skal bli hørt.
Barnelova § 41 sier at barn som har fylt 12 år, må samtykke til en utenlandsreise uten en forelder med foreldreansvar. Barnevernsloven sier ikke noe om hvordan regelen slår inn når barnet reiser med fosterforeldre. Uansett er det lite trolig at barnevernstjenesten vil gi samtykke til en ferie som en 13-åring motsetter seg.
Oliver og turen til Kreta
Oliver er åtte år og har bodd hos fosterforeldrene Kjersti og Marius i tre år etter en omsorgsovertakelse. De vil ha med Oliver på en uke til Kreta i juli, sammen med sine egne barn.
Kjersti sender en e-post til barnevernstjenesten i mars med datoer og reisemål. Barnevernstjenesten svarer at den samtykker, og ber om at samværet med moren, som ligger i den samme uken, flyttes en uke fram. Marius søker pass for Oliver med samtykket fra barnevernstjenesten. Politiet utsteder passet uten at Olivers foreldre skriver under.
Olivers mor, Torunn, blir sint når hun hører om det. Hun mener Oliver er for liten til å fly så langt. Hun ringer barnevernstjenesten, som hører på henne, men opprettholder samtykket. Det er barnevernstjenesten som har myndigheten.
Torunn mister ikke samværet sitt på grunn av ferien. Det blir flyttet en uke, slik barnevernstjenesten ba om, og hun kan be om at Oliver ringer henne fra Kreta.
Hadde Kjersti og Marius reist uten å spørre, ville det vært et brudd på § 5-6. Det kunne også fått følger for tilliten mellom fosterhjemmet og barnevernstjenesten.
Når foreldrene bestemmer reisen
Forbudet i § 5-6 gjelder bare etter de vedtakene paragrafen ramser opp. Ved frivillig plassering i fosterhjem etter § 3-2 har foreldrene både omsorgen og foreldreansvaret. Da er det de som bestemmer om barnet skal på ferie til utlandet, og fosterforeldrene må ha deres samtykke. Barnelovas regler om utenlandsreiser gjelder som ellers.
Tar en forelder barnet med ut av landet etter en omsorgsovertakelse uten samtykke fra barnevernstjenesten, er det også ulovlig. Etter straffeloven § 261 kan det være straffbar omsorgsunndragelse.
Kort oppsummert
- Ferie med fosterbarn i utlandet krever samtykke fra barnevernstjenesten etter en omsorgsovertakelse.
- Foreldrene trenger ikke å samtykke, og pass kan utstedes med samtykke bare fra barnevernstjenesten.
- Ferien bør ikke gå ut over fastsatt samvær, og barnet skal høres.
- Ved frivillig plassering er det foreldrene som bestemmer om barnet kan reise.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.