§ 3-6. Hjelpetiltak til ungdom over 18 år

Paragrafen sikrer at hjelp fra barnevernet ikke tar slutt av seg selv på 18-årsdagen. Tiltak som er satt i gang før fylte 18 år, skal enten fortsette eller byttes ut med andre tiltak. Det forutsetter at ungdommen selv sier ja og trenger støtte i overgangen til voksenlivet. Har ungdommen vært uten hjelp en tid, kan nye tiltak likevel settes i gang.

Barnevernstjenesten har en aktiv rolle. Den skal kontakte ungdommen i god tid før 18-årsdagen for å avklare om tiltakene skal fortsette, byttes ut eller avsluttes. Avgjørelsen er et enkeltvedtak (en formell avgjørelse fra forvaltningen). Hjelpen kan vare frem til ungdommen fyller 25 år.

Ansvaret ligger hos barnevernstjenesten i kommunen som sist satte i gang tiltak før ungdommen fylte 18 år. Hvilken kommune som har ansvaret, avgjøres altså av hvor siste tiltak ble iverksatt, ikke av hvor ungdommen bor etter 18-årsdagen.

Eksempel: en ungdom har hatt hjelpetiltak som barn og nærmer seg 18 år. Barnevernstjenesten tar kontakt, og ungdommen sier at han eller hun ønsker fortsatt støtte. Barnevernstjenesten fatter da vedtak om å videreføre eller endre tiltakene, og hjelpen kan vare til 25-årsdagen.

Paragrafen bygger videre på hjelpetiltakene i § 3-1, som gjelder barn som har et særlig behov for hjelp. For ungdom over 18 år kommer samtykket inn som vilkår sammen med behovet for støtte til voksenlivet. Det skiller § 3-6 fra § 3-4 og § 3-5, der nemnda kan vedta tiltak uten samtykke. Det gjør også § 15-10 om barnevernstjenestens ansvar for oppfølging av barn i fengsel.