§ 10-7. Frivillig rusmiddeltesting på barnevernsinstitusjon

Paragrafen gjelder rusmiddeltesting som barnet selv går med på. Barnet kan samtykke til at det tas prøver av biologisk materiale, for å finne ut om barnet har brukt rusmidler under oppholdet. Testen må ha en nødvendig funksjon i barnets omsorg, beskyttelse og behandling. Bestemmelsen gir dermed ikke institusjonen noen rett til å teste, bare et grunnlag for testing når samtykke foreligger.

Andre ledd åpner for at barn med vedtak om institusjonsopphold etter § 6-1, § 6-2 og § 4-4 kan samtykke til testing allerede ved inntaket. Disse paragrafene handler om opphold etter samtykke (§ 6-1), opphold uten samtykke (§ 6-2) og akuttvedtak (§ 4-4). Testing ved inntak er dermed mulig også for barn som har kommet til institusjonen uten eget samtykke til oppholdet, så lenge barnet selv går med på selve testen.

Tredje ledd har egne regler for de yngste. Er barnet under 15 år, må også de med foreldreansvar samtykke, eller barnevernstjenesten hvis den har overtatt omsorgen. For barn under 15 år på omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere kreves samtykke fra Bufetat i tillegg til barnet. Samtykket skal være skriftlig, og den som samtykker, må få vite at det kan trekkes tilbake når som helst.

Testing uten samtykke er noe annet. Etter § 6-2 kan nemnda vedta rusmiddeltesting uten samtykke under oppholdet, når det er nødvendig ut fra formålet med oppholdet. Den frivillige testingen i denne paragrafen hviler derimot helt på samtykke. Reglene om grenser og inngrep i § 10-3 til § 10-6 og om kroppsvisitasjon i § 10-8 står ved siden av. § 10-16 (saksbehandling og klage) viser til denne paragrafen, og departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av testingen.