Kan institusjonen ransake rommet til barnet?
Ja, men ikke på vilkårlig grunnlag. Institusjonen kan undersøke barnets rom og eiendeler, og kroppsvisitere barnet, når det er begrunnet mistanke om tyvegods, farlige gjenstander, rusmidler eller skadelige medikamenter, og når det er nødvendig for barnets omsorg eller for tryggheten til andre. Bare lederen eller den lederen gir fullmakt, kan beslutte det. Kroppsvisitasjon kan bare omfatte kroppens overflater, munnhulen og gjennomsøkning av klær. Avgjørelsen skal protokollføres og kan påklages til statsforvalteren.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Vilkårene for at institusjonen kan ransake rommet
Retten til å undersøke et barns rom på en barnevernsinstitusjon står i barnevernsloven § 10-8. Første vilkår er begrunnet mistanke om at barnet har tyvegods, farlige gjenstander, rusmidler eller andre skadelige medikamenter, eller brukerutstyr som hører til. Da kan barnet kroppsvisiteres, eller rommet og eiendelene undersøkes.
«Begrunnet mistanke» er mer enn en magefølelse. Det må finnes noe konkret som gjør mistanken rimelig, for eksempel at noen har sett en gjenstand, at barnet virker påvirket eller at det mangler penger i huset. Det er ikke nok at barnet bor på institusjon, eller at barn på institusjoner generelt av og til har rusmidler.
Andre vilkår kommer i tillegg. Undersøkelsen må være nødvendig for å gi barnet forsvarlig omsorg, beskyttelse og behandling, eller for å ivareta trygghet og trivsel for andre på institusjonen.
Hvem bestemmer, og hva kan undersøkes
Bare institusjonens leder, eller den lederen gir fullmakt, kan beslutte en ransaking eller kroppsvisitasjon. En ansatt kan ikke på eget initiativ lete i skapet. Loven nevner også brev og pakker som kommer til institusjonen. Disse kan undersøkes på samme vilkår, altså med begrunnet mistanke.
Kroppsvisitasjon kan bare omfatte kroppens overflater, munnhulen og gjennomsøkning av klær. Det er en klar begrensning: ingenting inne i kroppen, og ingen undersøkelse som går lenger enn selve overflaten. Hvordan visitasjonen skal gjennomføres i detalj, kan departementet regulere i forskrift.
Utover dette gjelder de generelle kravene i § 10-6. Mindre inngripende tiltak skal først være forsøkt eller vurdert som utilstrekkelige, for eksempel en samtale der barnet får levere fra seg gjenstanden frivillig. Tiltaket må stå i rimelig forhold til det som skal oppnås og gjennomføres så skånsomt som mulig. Institusjonen skal også vurdere det samlede omfanget av inngrep overfor barnet.
Hva som skjer med det institusjonen finner
Finner institusjonen gjenstander som nevnt i § 10-8, skal de inndras, etter § 10-9. Ulovlige gjenstander, rusmidler og medikamenter skal leveres til politiet. Tyvegods skal leveres til politiet eller eieren. Andre gjenstander kan tilintetgjøres, oppbevares eller leveres til politiet.
At rusmidler leveres til politiet, betyr ikke at barnet automatisk blir anmeldt for det. Loven sier bare at gjenstandene skal overleveres. Hva politiet gjør, er et eget spørsmål som avhenger av gjenstanden og barnets alder.
Hva institusjonen ikke har adgang til
Adgangen i § 10-8 er snever. Den er ikke en generell rett til å lete etter alt som kan være ulovlig. Institusjonen kan ikke ransake bare for å ha kontroll eller som rutine, og kroppsvisitasjon kan ikke gå utover overflaten. Barnet har rett til vern av sin personlige integritet etter § 10-2.
Å lese barnets meldinger eller se på aktivitet på mobilen er noe annet, og følger en egen regel. Institusjonen kan treffe vedtak om innsyn i barnets elektroniske kommunikasjon bare ved begrunnet mistanke om at barnet utsettes for fare eller skade ved bruken. Undersøkelse av rommet gir ikke automatisk rett til å gå gjennom telefonen.
Protokoll og klage
En beslutning om kroppsvisitasjon eller undersøkelse etter § 10-8 er et enkeltvedtak som skal protokollføres. Protokollen skal vise institusjonens vurdering av det samlede omfanget og varigheten av grenser og inngrep overfor barnet, og den sendes til barnevernstjenesten og statsforvalteren.
Etter § 10-16 kan barnet og foreldrene klage direkte til statsforvalteren. Institusjonen skal informere om klageretten og hjelpe barnet å formulere klagen hvis hun vil. Statsforvalteren behandler klagen etter forvaltningsloven og kan prøve alle sider av saken, også om vilkårene var oppfylt. Barnet og foreldrene kan også kontakte statsforvalteren uten å gå via en formell klage.
Be om å få se begrunnelsen skriftlig. Protokollen skal vise institusjonens vurdering, og den bør si hva mistanken bygde på.
Hanna på 15 år
Hanna er 15 og bor på en institusjon. En kveld ser en ansatt henne stikke noe inn i sengen. Dagen etter forteller en annen beboer at Hanna har fått piller fra en venn. Lederen vurderer at det er begrunnet mistanke om skadelige medikamenter og at hun må undersøke, både for Hannas del og for andre som bor der.
Lederen bestemmer at rommet skal undersøkes mens to ansatte er til stede. Det blir funnet en pakke tabletter. De leveres til politiet. Hanna blir ikke kroppsvisitert, siden det ikke var nødvendig i tillegg. Lederen skriver en protokoll som beskriver mistanken og hva som ble gjort.
Hanna synes at det var urimelig og ringer statsforvalteren. En ansatt hjelper henne å sende klagen skriftlig. Statsforvalteren vurderer om mistanken var begrunnet og om undersøkelsen var nødvendig og forholdsmessig.
Hadde en ansatt bare lett gjennom Hannas ting uten noen konkret grunn, og uten at lederen hadde bestemt det, ville ikke vilkårene vært oppfylt.
Kort oppsummert
- Institusjonen kan ransake rommet og kroppsvisitere barnet ved begrunnet mistanke om tyvegods, farlige gjenstander, rusmidler eller skadelige medikamenter.
- Undersøkelsen må være nødvendig for barnets omsorg eller for tryggheten til andre, og bare lederen eller noen med fullmakt kan beslutte den.
- Kroppsvisitasjon kan bare omfatte kroppens overflater, munnhulen og gjennomsøkning av klær.
- Gjenstander som finnes, skal inndras, og rusmidler og ulovlige gjenstander leveres til politiet.
- Avgjørelsen skal protokollføres, og barnet og foreldrene kan klage direkte til statsforvalteren.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.