Har foreldre rett til å få vite når institusjonen har brukt tvang?
Loven sier at institusjonens vedtak om tvang er enkeltvedtak som skal protokollføres, og at foreldrene kan klage på dem og skal informeres om klageretten. Det forutsetter at foreldrene får vite om vedtakene. Som part kan foreldrene be om innsyn i dokumentene, men innsyn kan nektes hvis det kan skade barnet. Loven har ikke en egen regel om at institusjonen må ringe foreldrene hver gang det skjer.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som regnes som tvang og inngrep
Når du som forelder spør om tvang, kan det dreie seg om flere ting. Barnevernsloven kapittel 10 regulerer blant annet:
- kroppsvisitasjon og undersøkelse av barnets rom, eiendeler, brev og pakker (§ 10-8)
- innsyn i barnets elektroniske kommunikasjon
- fysisk makt for å avverge akutt fare for skade (§ 10-11)
- isolasjon under bruk av fysisk makt
- rusmiddeltesting
- tilbakeføring mot barnets vilje etter at det har rømt
Husregler og vanlige grenser, som å si at barnet skal være inne til en bestemt tid, er ikke vedtak i denne betydningen.
Hva institusjonen må protokollføre
Etter § 10-16 er avgjørelser om inngrep i barnets rettigheter enkeltvedtak som skal protokollføres. Avgjørelser om rusmiddeltesting og tilbakeføring mot barnets vilje skal også protokollføres. Protokollen skal vise institusjonens vurdering av det samlede omfanget og varigheten av grenser og inngrep overfor barnet.
Protokollen skal sendes til barnevernstjenesten og til statsforvalteren. Loven nevner ikke foreldrene som mottakere.
Skal foreldrene få vite om det
Loven har ingen regel som sier at foreldrene skal ringes hver gang institusjonen bruker tvang. Men flere bestemmelser peker i samme retning:
- Institusjonen skal informere barnet og foreldrene om adgangen til å klage. Det er vanskelig å klage på noe en ikke vet om.
- Enkeltvedtak skal som hovedregel meddeles parten. Barnevernstjenesten skal alltid vurdere om foreldrene er part i saken, også når de ikke bor sammen.
- Barnevernstjenesten skal følge opp både barnet og foreldrene, og foreldrene kan ta opp spørsmål om oppholdet med både institusjonen og statsforvalteren.
Hvor raskt og hvordan foreldrene får beskjed, avhenger i praksis av hvordan institusjonen og barnevernstjenesten har organisert dette. Be om å få skriftlig avtalt hva dere skal få vite og når. Mange institusjoner har rutiner for å varsle foreldre ved alvorlige hendelser. Er det ikke avtalt, kan dere be barnevernstjenesten om det.
Barnevernsloven pålegger ikke institusjonen å kontakte foreldrene etter en hendelse med fysisk makt, men det er ofte naturlig at den gjør det.
Innsyn i protokoller og dokumenter
Som part har foreldrene rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter etter forvaltningsloven §§ 18 til 19, jf. barnevernsloven § 12-6. De har også rett til å bli forelagt opplysninger.
Innsyn kan nektes dersom det kan utsette barnet eller andre for fare eller skade. Opplysninger som holdes tilbake, skal på anmodning gjøres kjent for en representant for parten, når ikke særlige grunner taler mot det.
Hvis barnet er over 15 år, har barnet selv egne rettigheter, og institusjonen må ta hensyn til hva barnet ønsker at foreldrene skal få vite. Barnets interesse i vern av sitt privatliv kan trekke i motsatt retning av foreldrenes ønske om innsyn.
Be om innsyn skriftlig og nevn hvilke vedtak, datoer eller protokoller du ønsker å se. Se også innsyn i barnevernsmappa.
Hvis du mener institusjonen har brutt reglene
Foreldrene kan klage direkte til statsforvalteren på enkeltvedtak og på brudd på reglene om barns rettigheter. Statsforvalteren kan prøve alle sider av saken. Statsforvalteren behandler også andre henvendelser om oppholdet.
Nina vil se protokollen
Nina er mor til Oskar på 14 år, som bor på en barnevernsinstitusjon etter vedtak om omsorgsovertakelse. Oskar fortalte henne på en telefonsamtale at han hadde blitt holdt fast av to ansatte og at de hadde sjekket rommet hans. Nina hadde ikke fått beskjed fra institusjonen.
Nina ringer og ber om å få se protokollen. Institusjonen sender den, men to avsnitt er sladdet fordi de gjelder en annen ungdom. Nina skriver til statsforvalteren og ber dem se på om inngrepet var nødvendig. Hun avtaler også med barnevernstjenesten at institusjonen skal ringe henne neste gang noe lignende skjer.
Spørsmål du kan stille institusjonen
Et godt første steg er å spørre direkte. Be om svar på disse:
- Hvilke typer inngrep brukes på avdelingen, og hvem kan beslutte dem?
- Hvordan blir foreldrene varslet, og hvem ringer?
- Hvordan kan jeg få se protokollen for inngrep som gjelder barnet mitt?
- Hva forteller dere barnet om klageretten?
- Hvem hjelper barnet å skrive hvis det vil klage?
Svarene gir deg et bilde av hvordan institusjonen jobber. Barnevernstjenesten i omsorgskommunen har dessuten plikt til å følge opp barnet på institusjonen (§ 10-21), og kan hjelpe deg hvis institusjonen ikke svarer.
Kort oppsummert
- Vedtak om tvang og inngrep er enkeltvedtak som skal protokollføres, og protokollen sendes til barnevernstjenesten og statsforvalteren.
- Institusjonen skal informere foreldrene om klageretten, men loven har ingen egen varslingsplikt for hvert tilfelle.
- Foreldrene kan kreve innsyn som parter, men innsyn kan nektes hvis det kan skade barnet.
- Foreldrene kan klage direkte til statsforvalteren.
- Be om skriftlig avtale om hva dere skal få vite og når.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.