§ 10-10. Innsyn i barnets elektroniske kommunikasjon

Paragrafen lar en barnevernsinstitusjon se hva barnet gjør på nett og i andre elektroniske kanaler. Det krever begrunnet mistanke om at barnet blir utsatt for fare eller skade gjennom slik bruk. Tiltaket er et vedtak, og det kan bare brukes når det trengs for at barnet skal få forsvarlig omsorg, beskyttelse og behandling.

Bare lederen av institusjonen, eller en som lederen har gitt fullmakt, kan ta beslutningen. Et vedtak gjelder høyst 14 dager av gangen. Institusjonen må hele tiden vurdere om det er grunn til å la det stå ved lag. Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføringen i forskrift.

Innsyn er ett av flere inngrep institusjonen kan bruke. § 10-6 gjelder generelt for grenser og inngrep: tiltaket må være egnet, stå i rimelig forhold til det som skal oppnås, gjennomføres så skånsomt som mulig og ikke vare lenger enn nødvendig. Da må institusjonen også ha vurdert lempeligere løsninger først.

Nabobestemmelsene inneholder andre inngrep. Ved mistanke kan barnet kroppsvisiteres eller rommet og eiendelene undersøkes (§ 10-8), og farlige gjenstander skal inndras (§ 10-9). Bruk av fysisk makt for å avverge skade er regulert i § 10-11. Paragraf 10-12 gir utvidet adgang til å begrense bevegelsesfrihet, besøk og bruk av elektroniske kommunikasjonsmidler. Forskjellen er at § 10-10 handler om å se hva barnet gjør, mens § 10-12 handler om å begrense bruken.

Eksempel: lederen har begrunnet mistanke om at et barn blir utsatt for fare gjennom en elektronisk samtale. Lederen kan vedta innsyn for inntil 14 dager og må deretter vurdere om det skal fortsette.