Barnelova

§ 6 — Hvem kan reise sak for å endre farskap?

Lurer du på om riktig mann er oppført som far? Barnet, mor, den registrerte faren og menn som mener de er faren, kan alltid reise sak for domstolen.

Kort svar

Barnet, moren, mannen som er oppført som far, eller en annen mann som mener han er den biologiske faren, kan når som helst ta saken til domstolen for å endre farskapet. Det finnes ingen tidsfrist for å reise en slik sak.

Paragraftekst

Barnet, kvar av foreldra og tredjemann som meiner han er far til eit barn som allereie har ein far, kan alltid reise sak for domstolane om farskap etter ekteskap eller erklæring. Er barnet mindreårig, vert saka reist av oppnemnd verje. Er barnet fylt 15 år, kan verja ikkje reise sak utan samtykke frå barnet. Når særlege grunnar taler for det, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet reise saka.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragrafen gir en sikkerhetsventil hvis feil mann er registrert som far i Folkeregisteret. Hvem som helst av de involverte partene kan ta saken til domstolen (tingretten) for å kreve en DNA-test og få fastslått den biologiske sannheten. Dette gjelder uansett om farskapet opprinnelig ble registrert fordi paret var gift, eller fordi en samboer skrev under på et skjema.

Loven sier at du "alltid" kan reise sak. Tidligere fantes det tidsfrister, men de er fjernet. Du kan reise sak om barnet er 2 år eller 40 år gammelt.

Hvis barnet er under 18 år (mindreårig), er det vergen (vanligvis mor, eller en oppnevnt verge hvis mor har interessekonflikt) som formelt reiser saken på vegne av barnet. Men loven gir barnet en egen stemme: Har barnet fylt 15 år, kan ikke vergen dra i gang en rettssak om farskap hvis barnet sier nei. En 15-åring har altså vetorett.

I helt spesielle tilfeller kan NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) ta ut et søksmål på eget initiativ, for eksempel hvis de har sterke mistanker om trygdesvindel eller at det er oppgitt falsk far for å få oppholdstillatelse.

Kan en helt fremmed mann kreve DNA-test?

Ja, hvis han mener at han er faren til barnet. En "tredjemann" har en lovfestet rett til å reise sak for å kreve farskapet flyttet over til seg selv. Dette gjelder selv om mor og den nåværende juridiske faren er lykkelig gift og nekter for at noen andre kan være faren.

Gjør han alvor av dette, må han sende en stevning til tingretten. Dommeren vil da normalt pålegge alle parter å ta en DNA-test for å avklare spørsmålet én gang for alle. Viser testen at tredjemannen er faren, blir den gamle faren slettet, og den nye faren får alle rettigheter og plikter.

Eksempel

Eksempel · Marius

Marius hadde en kort affære med Sara for ti år siden. Kort tid etter ble hun sammen med Peter, og da datteren Lise ble født, skrev Peter under på farskapet. Marius har alltid mistenkt at Lise egentlig er hans datter. Sara nekter å snakke med ham om det. Marius kontakter en advokat og reiser sak for tingretten etter § 6. Retten krever DNA-prøver. Testen viser at Marius er den biologiske faren. Tingretten avsier dom som endrer farskapet til Marius, selv om Sara og Peter var imot det.

Vanlige feil

Tro at det er for sent fordi barnet har blitt voksent.
Tro at en "tredjemann" ikke kan blande seg i en etablert familie.
Glemme at et barn over 15 år må samtykke før vergen kan kreve rettssak på barnets vegne.

Hva bør du gjøre?

Mistenker du at du betaler barnebidrag for et barn som ikke er ditt, eller at du er far til et barn som har en annen registrert far?

Sjekk først om dere kan løse dette frivillig via NAV og en frivillig DNA-test (se § 7). Hvis mor eller den andre mannen nekter, er domstolen eneste utvei. Du må da ta kontakt med en advokat for å utforme en formell stevning til tingretten der barnet bor. Tingretten ordner det praktiske rundt selve DNA-testen når saken er i gang.

Dumme spørsmål

Koster det penger å reise en slik sak?

Ja, å reise en sak for tingretten koster et rettsgebyr, og du må vanligvis betale din egen advokat. I farskapssaker har du imidlertid ofte rett til fri rettshjelp, avhengig av inntekten din, og selve DNA-testen betales av staten.

Kan mor nekte å ta DNA-test av barnet når saken er i retten?

Nei. Hvis dommeren beslutter at det skal tas DNA-test, er det en bindende ordre. Nekter mor å møte opp med barnet hos legen, kan dommeren be om at politiet henter dem (se § 24).

Får mannen tilbakebetalt barnebidrag hvis det viser seg at han ikke var faren likevel?

Ja, som regel kan mannen kreve tilbakebetalt det han har betalt i barnebidrag, men han krever pengene tilbake fra NAV (folketrygden), ikke fra mor eller barnet (se § 80).