Kort svar: Ja. Barnelova § 80 gir deg rett til å kreve betalt barnebidrag tilbake fra Folketrygden dersom du er juridisk frikjent for farskapet. Summen indeksreguleres fra betalingstidspunktet. Et fratrekk på 20 % gjøres for skattefordelen du har hatt. Kravet kan reduseres dersom du burde ha handlet tidligere.
Lovgrunnlaget: § 80
Barnelova § 80 første ledd:
«Blir nokon som har betalt pålagt eller avtala fostringstilskot til eit barn, seinare friteken for farskapen til barnet, kan han krevje summen tilbakebetalt frå folketrygda. Summen skal indeksregulerast i samsvar med konsumprisindeksen frå Statistisk sentralbyrå frå tilskotet vart betalt, og til det vert betalt attende.»
Retten gjelder den som har betalt pålagt (offentlig fastsatt) eller avtalt (privat avtale) bidrag.
Hvem betaler tilbake?
Folketrygden – ikke barnet, ikke moren og ikke den biologiske faren. § 80 tredje ledd er eksplisitt: «Den som vert friteken for farskapen, kan ikkje søkje pengane attende frå barnet sjølv, frå mora eller frå den verkelege faren til barnet.»
Staten tar regningen.
Indeksregulering av kravet
Beløpet som ble betalt, indeksreguleres med konsumprisindeksen fra betalingstidspunktet til tilbakebetalingen. Det betyr at jo lenger du har betalt under feil farskap, desto høyere blir kravet i nominelle kroner.
20-prosentsjablon for skattefordelen
Barnelova § 80 første ledd tredje setning: «Fordelen av det tidlegare frådraget i skattefastsetjinga skal setjast til 20 prosent.»
Barnebidrag var tidligere fradragsberettiget i skattemeldingen for bidragspliktige (ordningen er avviklet, men gjaldt for bidrag betalt før 2002). For eldre krav gjøres det et sjablonmessig fratrekk på 20 % av det betalte beløpet, tilsvarende den skattefordelen du hadde av fradraget. Du kan altså ikke kreve tilbake mer enn du faktisk var nettoutsatt.
Kravet kan reduseres eller falle bort
§ 80 første ledd siste setning:
«Kravet kan setjast ned eller falle bort dersom det er klart at han ikkje hadde rimeleg grunn til å vedgå eller erklære farskapen, eller at han burde ha reist sak til endring tidlegare.»
To situasjoner: 1. Manglende rimelig grunn: Du erklærte farskap til tross for kunnskap om at du neppe var far – da kan kravet reduseres 2. For sent: Du hadde kunnskap om tvil om farskapet i mange år, men ventet med å reise sak – da kan kravet avkortes for den perioden du «burde» handlet
Bidraget du ikke er far til: § 80 andre ledd
Er du ikke juridisk far (erklærte aldri farskapet, men ble likevel ilagt bidragsplikt uten farskapsdom), og DNA-analyse viser at du ikke kan være far – da kan du kreve bidragsbeløpet tilbake med samme regler.
Eksempel: full tilbakebetaling
Truls ble registrert som far i 2010 på grunnlag av ekteskapspresumsjonen. Han betalte barnebidrag fra 2015 til 2023 – totalt 380 000 kr. I 2023 reiste han sak og DNA-analyse frigjorde ham. Retten sier dom for at Truls ikke er far. Truls søker Arbeids- og velferdsdirektoratet om tilbakebetaling. Beløpet indeksreguleres fra betalingstidspunktet. 20 % fratrekkes for skattefordel på bidrag betalt t.o.m. 2001 (ingen fradragsordning for bidrag betalt etter 2001). Truls mottar tilbakebetalt beløp med indeksregulering.
Eksempel: avkortet krav
Bjørn mistenkte at han ikke var far allerede i 2015, men betalte bidrag i ytterligere 8 år uten å reise sak. I 2023 tas farskapet opp og DNA bekrefter at han ikke er biologisk far. Retten vurderer at Bjørn «burde ha reist sak til endring tidlegare» – fra 2015. Kravet for perioden 2015–2023 reduseres. Kravet for perioden 2010–2015 (der det ikke var tydelig grunn til å handle) opprettholdes.
Den vanligste misforståelsen
Mange tror de kan kreve pengene tilbake fra moren eller den biologiske faren. § 80 tredje ledd er klar: tilbakebetalingskravet rettes mot Folketrygden – du kan ikke ta det ut mot individer.
Hva gjør du nå?
- Reis sak om endring av farskap (§ 6) ved tingretten – kostnaden dekkes av staten (§ 29)
- Vinn saken og skaff rettskraftig dom som frikjenner deg for farskapet
- Søk Arbeids- og velferdsdirektoratet om tilbakebetaling etter § 80
Artikkelen er basert på barnelova § 80 (LOV-1981-04-08-7), sist endret 25. april 2025 (ikr. 1. januar 2026).