Kort svar: Ja. Barnelova § 6 gir deg som juridisk far adgang til å reise sak om farskap til enhver tid – uten frist. Du, barnet selv og den biologiske faren kan alle reise sak. DNA-analyse er avgjørende bevis. Vinner du saken, faller farskapspresumsjonen bort, og det offentlige er ansvarlig for å finne den reelle faren.

Farskap etter ekteskap eller erklæring – hva betyr det?

Barnelova skiller mellom farskap som følger av loven og farskap som er fastsatt ved dom eller erklæring.

Ekteskapspresumsjonen (§ 3): Er du gift med barnets mor ved fødselen, regnes du automatisk som far. Ingen erklæring, ingen biologi nødvendig – det følger av loven.

Farskap ved erklæring (§ 4): Ugifte fedre erklærer farskapet skriftlig, enten digitalt til NAV eller ved personlig fremmøte. Erklæringen gjelder bare når mor godkjenner den.

I begge tilfeller kan farskapet bestrides.

Retten til å reise sak: ingen frist

Barnelova § 6 sier at «barnet, kvar av foreldra og tredjemann som meiner han er far til eit barn som allereie har ein far, kan alltid reise sak for domstolane om farskap». Ordlyden «alltid» er sentral: det er ingen absolutt foreldelse eller frist.

Hvem kan reise sak: - Du selv (som juridisk far) - Barnets mor - Barnet (ved verge, eller selv etter fylte 15 år) - En annen mann som mener han er biologisk far

Er barnet mindreårig, reiser vergen saken på barnets vegne. Er barnet fylt 15 år, krever loven barnets eget samtykke for at vergen skal kunne reise sak.

DNA-analyse er avgjørende

Barnelova § 9 sier at dersom en mann er «utpeikt som far etter DNA-analyse, skal dom seiast for at han er faren». Tilsvarende gjelder omvendt: er du utelukket som far ved DNA, kan du ikke dømmes til far.

Retten kan pålegge deg, barnet og mor å gi biologisk prøve (§ 24). Er det grunn til å tro at en annen mann kan være far, kan retten kreve at han også avgir prøve. Nekter du å rette deg etter pålegget, kan politiet hente deg til prøvetaking (§ 24 tredje ledd). Det er et sterkt virkemiddel, men det viser at lovgiver mener alvor med å avklare det biologiske farskapet.

Etter DNA-analyse som utelukker deg, har retten plikt til å si dom for at du ikke er far. Deretter er det offentliges ansvar å finne den faktiske faren (§ 5).

Saksgang: fra tvil til dom

Steg 1: Du tar kontakt med tingretten. Farskapssaker reises ved barnets alminnelige verneting (§ 15). Staten bærer kostnadene i farskapssaker – du betaler ikke rettsgebyr (§ 29).

Steg 2: Retten innkaller til DNA-analyse. Alle parter – du, barnet og mor – tar prøve. I noen tilfeller tas prøve av mors mulige samleiespartnere.

Steg 3: DNA-analysen foreligger. Er du utelukket: retten sier dom for at du ikke er far. Er du ikke utelukket – og ingen annen klar far finnes – kan retten vurdere farskapet etter samleie-beviset i § 9.

Steg 4: Farskapet er falt. Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) overtar ansvaret for å finne den biologiske faren (§ 13).

Hva skjer med barnebidrag du allerede har betalt?

Barnelova § 80 gir deg rett til å kreve tilbake betalte bidrag fra Folketrygden dersom du er frikjent for farskapet. Summen indeksreguleres etter konsumprisindeksen fra betalingstidspunktet til tilbakebetalingen. Et fratrekk på 20 % gjøres for den skattefordelen du har hatt av bidragsfradraget.

Du kan ikke kreve pengene tilbake fra barnet, mor eller den biologiske faren (§ 80 tredje ledd). Det er staten som hefter.

Kravet kan reduseres eller bortfalle dersom retten finner at du «ikkje hadde rimeleg grunn til å vedgå eller erklære farskapen», eller at du burde ha reist sak om endring tidligere.

Eksempel: Far bestrider etter 7 år

Torbjørn ble registrert som far til Emilia da han var gift med Lena ved Emilias fødsel i 2017. I 2024 oppstår tvil. Torbjørn reiser sak. DNA-analyse viser at Torbjørn ikke kan være biologisk far. Tingretten sier dom for at Torbjørn ikke er far. NAV overtar ansvaret for å fastsette farskapet til den biologiske faren. Torbjørn søker om tilbakebetaling av bidrag han har betalt siden 2017 – saken sendes Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Eksempel: Sak reises for sent til å ha praktisk effekt?

Det finnes ingen frist i loven. Men retten kan redusere tilbakebetalingskravet dersom Torbjørn «burde ha reist sak til endring tidlegare» (§ 80). Hadde han mistanke tidlig, men ventet i 15 år, risikerer han å få redusert eller avkortet tilbakebetalingskravet.

Barnets rett til å kjenne den biologiske faren

Fra barnet fyller 18 år har det selvstendig rett til å søke kunnskap om hvem den biologiske faren er, uten at dette endrer det juridiske farskapet (§ 6 a). Barnet kan kreve at NAV pålegger mulig far å avgi DNA-prøve for å avklare biologisk slektskap. Resultatet gir kunnskap, men ikke automatisk endring av farskapet.

Den vanligste misforståelsen

Mange menn tror at fordi de har levd som far i mange år og barnet kaller dem «pappa», er det for sent eller for brutalt å bestride farskapet. Loven setter ingen slik grense – men retten kan i vurderingen av tilbakebetalingskravet ta hensyn til at mannen burde ha handlet tidligere. Selve farskapstvistsaken er ikke tidsbegrenset.

Hva gjør du nå?

  1. Ta kontakt med tingretten der barnet har verneting – farskapssaker er gratis for deg som part (§ 29)
  2. Be retten om pålegg om DNA-analyse – du trenger ikke skaffe den selv
  3. Kontakt NAV om tilbakebetaling av barnebidrag etter at dom er avsagt

Artikkelen er basert på barnelova av 8. april 1981, sist endret 25. april 2025 (ikr. 1. januar 2026).