Barnelova

§ 9 — Når kan en domstol dømme en mann som far?

DNA trumfer alt i farskapssaker. Men hva skjer hvis DNA mangler, eller barnet er laget på en klinikk med donor? Slik dømmer retten.

Kort svar

Domstolen legger en DNA-analyse til grunn som et absolutt bevis. Finnes det ingen DNA-test, kan en mann likevel dømmes til far hvis det er bevist at han hadde samleie med mor da hun ble gravid, og det er mest sannsynlig at han er faren. En sæddonor kan aldri dømmes til å være far.

Paragraftekst

Dersom ein mann blir utpeikt som far etter DNA-analyse, skal dom seiast for at han er faren. Dersom det ikkje ligg føre DNA-analyse, eller det er grunn til å tru at det heftar feil ved DNA-analysen, eller dersom nærståande slektningar også framstår som mogelege fedre, gjeld reglane i andre og tredje stykket. Har ein mann hatt samlege med mora på den tid ho kan ha blitt med barnet, skal dom seiast for at han er faren, dersom det ikkje er lite truleg at han er far til barnet. Har mora hatt samlege med fleire menn i den tida ho kan ha blitt med barnet, skal dom for farskap likevel berre seiast når det er monaleg meir truleg at ein av dei er faren enn nokon av dei andre. Er det utført assistert befruktning på mora, og ektemann eller sambuar har gitt sitt samtykke til dette, skal det seiast dom for at han er faren, dersom det ikkje er lite truleg at barnet er avla ved assistert befruktning. Sædgiveren kan ikkje dømast til far. Dette gjeld likevel ikkje dersom assistert befruktning er gjort med sæd frå ektemann eller sambuar.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Når en far nekter for at han er far, eller en annen mann krever å få bli far, havner saken i retten. Paragrafen her forteller dommeren nøyaktig hvilke bevisregler som gjelder.

Hovedregelen er DNA Dagens teknologi gir dommeren en enkel jobb: Utpeker en sikker og godkjent DNA-analyse en bestemt mann som far (ofte med 99,99 % sikkerhet), så dømmer retten at han er far. Det finnes ingen vei unna for mannen.

Hva hvis DNA mangler? Det hender at mannen dør før DNA kan sikres, eller rømmer landet, og barnet mangler DNA-materiale å teste mot. Da må dommeren bruke gamlemåten. Beviskravet er da: Hadde mannen samleie med mor i uken hun ble gravid? Hvis ja, skal han dømmes som far med mindre noe tyder på at det var fysisk umulig (for eksempel at han var steril).

Lå mor med flere menn den uken? Da må retten veie sannsynligheten. Retten vil bare dømme én mann til far hvis det er betydelig mer sannsynlig ("monaleg meir truleg") at det var ham enn de andre.

Assistert befruktning For par som bruker fertilitetsklinikk er det et helt eget regelverk. Har ektemannen eller den mannlige samboeren signert et samtykke på at mor kan gjennomgå assistert befruktning med donorsæd, fanger bordet. Da dømmes han som faren, selv om han ikke har en eneste genetisk fellesnevner med barnet.

En anonym eller åpen sæddonor på en klinikk er totalfredet av loven. En kvinne kan aldri spore opp sæddonoren og dra ham for retten for å kreve barnebidrag. (Unntaket er naturligvis hvis paret leverte sin egen sæd til sykehuset — da er det ektemannen sin sæd, og han dømmes som far).

Kan en donor dømmes til far?

Situasjon	Lov gjelder (kan bli far)	Lov gjelder ikke (fredet)
Mann donerer sæd via godkjent klinikk		X
Ektemann samtykker til at kona insemineres med donorsæd	X (Han blir far)
Mann gir sæd privat ("hjemmeinseminasjon" i et glass)	X (Han blir far)
Mann har samleie som "tjeneste" for at kvinne skal bli gravid	X (Han blir far)

Eksempel

Eksempel · Ola og de to vennene

Ida ble gravid og husker at hun var intim med både Ola og Petter i løpet av samme helg. Begge nekter farskap. Saken havner i retten. Det tas DNA-test av barnet, Ola og Petter. Analysen utelukker Petter 100 %, og utpeker Ola med 99,99 % sikkerhet. Dommeren ser på DNA-testen og dømmer Ola til far. Ola har ingenting han skulle sagt — dommeren har plikt til å følge DNA-resultatet etter første ledd.

Vanlige feil

En venn går med på å donere sæd i et glass hjemme ("kalkun-metoden"), og tror han er fredet slik som klinikk-donorer. (Nei, han regnes som far og kan dømmes).
En ektemann ombestemmer seg og vil skilles når kona er seks måneder på vei etter prøverør, og vil slette farskapet fordi barnet ikke er hans genetisk. (Umulig, har han samtykket, blir han far).

Hva bør du gjøre?

Dumme spørsmål

Hva om DNA-testen sier at jeg er far, men det er min eneggede tvilling som lå med henne?

Dette er grunnen til at loven skriver: "dersom nærståande slektningar også framstår som mogelege fedre, gjeld reglane i andre og tredje stykket". DNA-tester mellom eneggede tvillinger sliter med å skille dem, og brødre kan ha likt DNA. Da må retten gå bort fra DNA som eneste bevis, og bruke den gamle regelen: Hvem av dere hadde faktisk samleie med henne den helgen? Bevisføring og vitner må til.

Kan retten virkelig dømme meg hvis jeg rømmer og de aldri får tatt blodprøven min?

Ja. Hvis NAV og politiet ikke får tak i deg, kan dommeren til slutt fatte en avgjørelse ("avsi dom i uteblivelse") basert på mors vitnemål og bevis på at dere var sammen i perioden. Det lønner seg aldri å stikke av fra en farskapssak.