Barnelova

§ 24 — Domstolen kan bruke politiet for å hente DNA-et ditt

Nekter du å ta DNA-test i en farskapssak? Dommeren kan beordre politiet til å pågripe deg og kjøre deg til legen med makt. Også døde fedre kan testes.

Kort svar

I en farskapssak har domstolen makt til å tvinge frem en DNA-test. Nekter en mann, en mor eller et barn å møte frivillig for å la seg teste, kan dommeren skrive en kjennelse som ber politiet hente dem med makt. Retten kan også kreve utlevert medisinsk vev fra en avdød mann for å teste DNA-et hans.

Paragraftekst

Retten kan gje mora, barnet og kvar mann som er part i saka, pålegg om å gje frå seg ei eigna prøve til DNA-analyse. Er det grunn til å tru at ein mann som ikkje er part, har hatt samlege med mora på den tid ho kan ha blitt med barnet, kan retten vedta slik gransking også hos han når han først har fått sagt si meining. Kommunelækjaren peiker ut ein lækjar som har plikt til å ta dei prøvene som trengst. Er ein som kan vere far til barnet død eller utilgjengeleg av annan grunn, kan retten som prov i ei farskapssak innhente og gjere bruk av biologisk materiale eller prøver som tidlegare er tatt av han. Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om innhenting og bruk av slikt materiale. Lèt nokon vere å rette seg etter påbod etter første stykket eller § 11 første stykket om å kome sjølv eller med barn vedkomande har omsorg for, til prøvetaking og DNA-analyse, kan retten i orskurd vedta at vedkomande skal gripast av politiet og førast til lækjar for prøvetaking.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

Paragraf 24 er musklene i barneloven. Siden rettssikkerheten til barnet (å få vite hvem far er) trumfer voksnes uvilje, har domstolen fått svært inngripende verktøy.

Første ledd gir dommeren lov til å beordre alle involverte parter til å ta en DNA-test. Selv menn som bare er "mistenkt" for å være faren, men som ikke formelt er dratt inn som part ennå, kan tvinges til å avgi DNA, så lenge de får uttale seg først. Kommunelegen har ansvaret for å peke ut en lege som må ta disse testene.

Andre ledd løser et klassisk problem: Hva om den mulige faren er død? DNA forsvinner ikke ved døden. Har mannen tidligere vært på sykehus for en operasjon, for å ta blodprøver, eller en biopsi, kan sykehuset ha lagret biologisk materiale (vev eller blod) fra ham i sine arkiver. Loven gir da dommeren rett til å overstyre taushetsplikten og beordre sykehuset til å utlevere dette vevet. Slik kan farskapet fastslås lenge etter mannens død, noe som ofte er kritisk for at barnet skal få sin rettmessige arv.

Fjerde ledd er det mest dramatiske. Hva skjer hvis en mann — eller en mor med babyen sin — får et pålegg om å møte hos legen for DNA-test, men bare ignorerer det? Da kan retten beslutte ("i orskurd") at politiet skal gripe inn. Politiet drar da hjem til personen, pågriper vedkommende, setter dem i politibilen og kjører dem rett til legen. Der må de sitte til legen har fått tatt en spyttprøve eller blodprøve.

Eksempel

Eksempel · Johans motstand

Sara går til sak mot Johan. Dommeren beordrer DNA-test, men Johan dukker ikke opp på legekontoret de tre gangene han får time. Han svarer heller ikke på telefon. Dommeren blir lei og fatter en kjennelse om tvangsmessig fremstilling. To dager senere banker politiet på døren på Johans arbeidsplass. De forteller sjefen at Johan må bli med dem. Johan blir kjørt bak i en politibil til kommunelegen, hvor det blir tatt en spyttprøve, før han slippes fri. Testen viser at Johan er faren.

Vanlige feil

Tro at man kan "unnslippe" farskap ved å flykte fra NAVs DNA-krav. Domstolen og politiet finner deg til slutt.
Mor som nekter å ta med barnet til test fordi hun hater faren. Politiet kan hente både mor og baby og kjøre dem til sykehuset.
Tro at kremasjon sletter alt bevis. Selv om faren er kremert, finnes det nesten alltid prøver lagret i en sykehusfryser hvis han noen gang har vært innlagt for sykdom.

Hva bør du gjøre?

Får du et pålegg fra retten om å avgi DNA, så møt opp frivillig. Prosessen hos legen tar fem minutter (ofte bare en vattpinne i munnen). Venter du til politiet henter deg, oppnår du ingenting annet enn at prosessen blir dypt ydmykende for deg selv, naboene ser politiet, og du mister kontrollen.

Dumme spørsmål

Gjør det vondt å ta prøven? Må jeg gi blod?

Nei, standard prosedyre for farskapstester i dag er å stryke en vattpinne mot innsiden av kinnet for å samle spytt og celler (munnavskrap). Det er helt smertefritt. Blodprøver brukes bare unntaksvis hvis spyttprøve ikke er mulig eller ikke gir godt nok resultat.

Kan politiet holde meg i fengsel hvis jeg fremdeles nekter å åpne munnen hos legen?

Loven gir rett til å gripe deg og føre deg til legen. I praksis er det svært sjelden politiet må bruke fysisk makt (f.eks. bende opp munnen din). Alvoret av å sitte på et legekontor med to politifolk pleier å overbevise de aller fleste om at det er best å samarbeide.