Barnelova
§ 5 — NAVs ansvar når far eller medmor mangler
Hva skjer når en kvinne føder et barn uten at noen er oppført som far? Da slår loven inn og gir staten, ved NAV, plikt til å jakte på hvem faren er.
Kort svar
Barn har rett til å kjenne foreldrene sine. Fødes det et barn uten at en far eller medmor er registrert, har det offentlige (NAV) en lovpålagt plikt til å ta over saken og oppspore hvem faren er.
Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Paragrafen legger ansvaret over på det offentlige når et barn står uten to juridiske foreldre. Dette er for å verne barnet. Loven sier i praksis at farløshet er et unntak som staten ikke godtar uten videre.
Hvis sykehuset sender fødselsmelding og det står "ukjent" i feltet for far, vil maskineriet starte. Saken sendes fra Skatteetaten til NAV. NAV har da rett og plikt til å innkalle moren for å spørre hvem hun har hatt sex med i perioden hun ble gravid, og de kan ta kontakt med aktuelle menn.
Dette ansvaret inntrer også dersom en utenlandsk farskapserklæring (for eksempel fra ferieopphold eller flytting) ikke er godkjent i Norge. Da behandler Norge saken som om barnet er farløst, og NAV må finne og formalisere faren etter norske regler.
Det tredje leddet sier at staten også må finne moren hvis det er ukjent. Dette gjelder nesten utelukkende i de sjeldne tilfellene der et spedbarn blir etterlatt, eller "funnet" anonymt (hittebarn).
Hva skjer hvis du gjør feil?
Hvis en mor aktivt motarbeider NAVs undersøkelser (for eksempel ved å lyve om hvem som er far, eller nekte å stille til avhør), har ikke staten makt til å tvinge henne til å snakke. Loven gir ikke rom for å sette mor i fengsel for taushet. Men vedkommende saboterer barnets lovfestede rett til å kjenne opphavet sitt, og barnet taper all rett til barnebidrag, arv og kjennskap til farsslekten.
For mannen betyr det at NAV plutselig kan banke på døren måneder eller år etter hendelsen, ofte med krav om å avgi DNA-prøve. Nekter mannen, kan NAV ta saken til retten.
Eksempel
Eksempel · Ida
Ida er singel og blir gravid etter en fuktig natt på byen. Hun vet fornavnet på faren, men orker ikke å ha noe med ham å gjøre, og nekter å fylle ut navnet hans på sykehuset. To uker etter fødselen får hun et brev fra NAV som ber henne møte til en samtale. NAV forklarer at barnet har rett til en far og at de trenger alle opplysninger hun har for å oppspore ham, slik at han kan ta DNA-test og eventuelt betale barnebidrag. Ida må samarbeide.
Vanlige feil
- Kvinner tror de kan velge å krysse av for "ukjent far" for å være alene om barnet i fred.
- Menn tror de slipper unna barnebidrag fordi mor ikke ville ha navnet deres på papiret fra start.
- Tro at NAV gir opp hvis man sier "vet ikke".
Hva bør du gjøre?
Dersom du vet hvem faren er, sparer det begge parter for tid og frustrasjon at dere håndterer erklæringen før fødselen (se § 4). Hvis du ikke ønsker kontakt med faren på grunn av trusler, vold eller frykt, forklar dette tydelig for NAV når de kontakter deg. De håndterer slike saker diskret. De plikter fremdeles å finne faren, men kommunikasjonen vil gå gjennom NAV, ikke direkte mellom dere.
Dumme spørsmål
Kan jeg ikke bare droppe farskap så lenge jeg er i stand til å forsørge barnet selv?
Nei. Staten godtar ikke argumentet om økonomi. Å ha en far handler om mer enn penger; det handler om medisinsk historie, arverettigheter og barnets identitet. NAV vil prøve å oppspore ham uansett hva du tjener.
Hva gjør NAV hvis de finner flere menn som kan være faren?
Da vil NAV gi pålegg til samtlige menn om å avgi en spyttprøve til DNA-analyse. DNA-testing har gjort slike saker svært enkle å løse.
Hva om faren bor i utlandet og nekter å svare NAV?
NAV vil bruke kanaler via utenriksstasjoner og internasjonale avtaler. Er han helt umulig å oppdrive, eller regimet i landet han befinner seg i nekter å samarbeide, kan saken til slutt bli henlagt, og barnet forblir uten formell far.