§ 33. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten)

Paragrafen gir den kommunale pedagogisk-psykologiske tjenesten (PP-tjenesten) en fast rolle i saker om spesialpedagogisk hjelp. Første ledd gjør tjenesten til sakkyndig instans, altså den som faglig vurderer om et barn har behov for hjelp. Tjenesten har også ansvaret for at sakkyndige vurderinger som loven krever, blir laget.

Andre ledd gir tjenesten en oppgave overfor barnehagene. Tjenesten skal hjelpe barnehagen med kompetanse- og organisasjonsutvikling, slik at barnehagetilbudet kan tilpasses barn med særlige behov. Rollen er altså ikke bare å vurdere enkeltbarn, den er også å styrke barnehagen som organisasjon.

Tredje ledd åpner for at departementet gir forskrift om andre oppgaver for tjenesten. Listen over oppgaver kan altså utvides utover det som står i paragrafen.

PP-tjenestens sakkyndige rolle henger tett sammen med resten av kapittelet. Ifølge § 34 må kommunen eller fylkeskommunen ha en sakkyndig vurdering på bordet når de skal avgjøre om barnet får hjelp. Etter § 35 er det kommunen eller fylkeskommunen som fatter selve vedtaket, og avviker vedtaket fra vurderingen, må det begrunnes. § 32 krever samtykke fra foreldrene før vurderingen utarbeides, og gir dem rett til å lese den og uttale seg før vedtak. § 31 gir barnet retten til hjelp.

Andre paragrafer i samme kapittel handler om nære temaer. § 36 gir rett til gratis skyss når det er nødvendig for å få spesialpedagogisk hjelp. § 37 pålegger kommunen å sikre et egnet tilrettelagt tilbud for barn med nedsatt funksjonsevne, uten tiltak som blir en uforholdsmessig byrde. § 38 gjelder tegnspråkopplæring, og § 39 alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK).

Eksempel: En barnehage ser at et barn trenger mer støtte. Foreldrene samtykker, og PP-tjenesten sørger for en sakkyndig vurdering. Kommunen bruker vurderingen når den fatter vedtak. Senere kan PP-tjenesten også hjelpe barnehagen med å bygge kompetanse for å tilpasse tilbudet til barn med særlige behov.