§ 36. Skyss, reisefølge og innlosjering for barn med spesialpedagogisk hjelp

Paragraf 36 sikrer at barn ikke mister spesialpedagogisk hjelp (særskilt hjelp til barn med store behov for støtte i utvikling og læring) fordi de ikke kommer seg dit hjelpen gis. Bestemmelsen gjelder transporten som hjelpen gjør nødvendig. Trengs det gratis skyss for at barnet skal få hjelpen, har barnet krav på det.

Skyssretten er bredere enn bare selve transporten. Barnet har også rett til nødvendig reisefølge, altså en voksen som følger barnet, og til tilsyn. Kan ikke barnet reise fram og tilbake hver dag på en forsvarlig måte, skal kommunen sørge for at barnet får bo et annet sted (innlosjering). Kommunen skal fatte vedtak om alle disse tingene og sørge for at de blir gjennomført.

Kommunen har to oppgaver: å fatte vedtak om skyssretten og å sørge for at den faktisk blir oppfylt. Det er ikke nok å love retten på papiret.

Skyssen er knyttet til spesialpedagogisk hjelp. Vedtaket om selve hjelpen fattes etter § 35, og forutsetter en sakkyndig vurdering etter § 34. Foreldrene har samtykke- og uttalerett etter § 32. Paragraf 38 om rett til tegnspråkopplæring viser til denne paragrafen. Kapitlet har også regler om barn med nedsatt funksjonsevne (§ 37) og om alternativ og supplerende kommunikasjon (§ 39). Etter § 40 må kommunen oppfylle visse statlige vedtak om tjenester i kapitlet, selv om den får vedtaket kjent ugyldig gjennom søksmål.

Eksempel: Et barn har fått vedtak om spesialpedagogisk hjelp, men kan ikke reise daglig på forsvarlig vis. Kommunen må da sørge for innlosjering og fatte vedtak om det, i tillegg til vedtak om skyss.