§ 34. Sakkyndig vurdering før vedtak om spesialpedagogisk hjelp

Paragraf 34 stiller krav til saksgangen før et barn får spesialpedagogisk hjelp (særskilt hjelp til barn med store behov for støtte i utvikling og læring). Kommunen eller fylkeskommunen kan ikke vedta slik hjelp på eget skjønn alene. Først må det ligge en faglig vurdering fra en sakkyndig, som tar stilling til om barnet har «særlige behov». Denne vurderingen kalles sakkyndig vurdering, og vedtaket bygger på den.

Vurderingen skal ikke bare svare ja eller nei. Den skal beskrive barnets situasjon, for eksempel om barnet har forsinket utvikling eller lærevansker, og hvilke mål som er realistiske å sikte mot. Den skal også si om det vanlige tilbudet i barnehagen strekker til. Hvis ikke, skal den peke på hva slags hjelp som passer, hvordan hjelpen bør legges opp, hvor mye hjelp barnet trenger og hvilken faglig bakgrunn de som hjelper, bør ha. Departementet kan gi forskrift om hva vurderingen skal inneholde.

Bestemmelsen må leses sammen med nabobestemmelsene. Retten til hjelpen står i § 31. Kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste er sakkyndig instans, og skal sørge for at vurderingene blir laget (§ 33). Foreldrene må samtykke før arbeidet starter, og de kan lese vurderingen og uttale seg før vedtaket fattes (§ 32). Selve vedtaket treffes etter § 35. Går vedtaket i en annen retning enn vurderingen, må kommunen begrunne det. Vurderingen veier altså tungt, men kommunen er ikke uten videre bundet av den.

Eksempel: Foreldrene til et barn ber om ekstra språkhjelp. Kommunen kan ikke gå rett til vedtak. Den må først få en sakkyndig vurdering, som viser om barnet trenger noe utover det vanlige barnehagetilbudet.