§ 38. Rett til tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder

Paragraf 38 gir små barn rett til opplæring i tegnspråk. Retten gjelder barn under opplæringspliktig alder (altså barn som ennå ikke har begynt på skolen) i to grupper. Den første gruppen er barn som har tegnspråk som førstespråk. Den andre er barn som en sakkyndig mener trenger slik opplæring. Retten gjelder også for barn som ikke går i barnehage.

Kommunen har ansvaret for å oppfylle retten for barn som bor i kommunen. Før kommunen treffer vedtak, må den pedagogisk-psykologiske tjenesten ha laget en sakkyndig vurdering. Foreldrene må samtykke før vurderingen lages og vedtaket fattes, og de kan lese vurderingen og uttale seg før avgjørelsen. Det er de samme rettighetene som foreldre har i saker om spesialpedagogisk hjelp etter § 32.

Tilbudet skal så langt det lar seg gjøre utformes sammen med barnet og foreldrene, og deres syn skal telle mye. Flytter barnet til en annen kommune, gjelder det eksisterende vedtaket til den nye kommunen har avgjort saken på nytt. Barn med rett til tegnspråkopplæring har også krav på skyss, tilsyn, reisefølge og innlosjering. Reglene for dette står i § 36, som gjelder tilsvarende. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift.

Paragrafen har mye til felles med reglene om spesialpedagogisk hjelp. Sakkyndig vurdering står i § 34, vedtak i § 35 og den pedagogisk-psykologiske tjenestens rolle i § 33. Skysstilbudet det vises til i § 36, omfatter gratis skyss når den er nødvendig, følge og tilsyn underveis, og innlosjering når daglig skyss ikke er forsvarlig. Andre grupper i kapitlet er barn med nedsatt funksjonsevne (§ 37) og barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (§ 39). Paragraf 12, «Særlige regler om klageinstans», viser til § 38.