Bilder og video av deg delt uten samtykke: hva loven sier

Retten til eget bilde i åndsverkloven § 104

Hovedregelen står i åndsverkloven § 104. Et fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra den avbildede. Regelen gjelder uavhengig av om bildet er pent, harmløst eller tatt med gode hensikter. Det er den offentlige visningen som krever samtykke, for eksempel et innlegg på en åpen konto, en nettside eller en annonse.

Paragrafen beskytter deg i levetiden og i 15 år etter utløpet av dødsåret ditt. Hvem som har fotografert, spiller ingen rolle for retten din. Fotografen eier opphavsretten til bildet, men det gir ikke fotografen rett til å vise deg offentlig uten at du sier ja.

Samtykke kan gis på mange måter. Du kan si ja på stedet, eller du kan stille opp for et bilde som du forstår skal brukes på en bestemt måte. Samtykket dekker likevel bare det du sa ja til. Har du latt deg fotografere til en klubbavis, har ikke fotografen med det rett til å bruke bildet i en reklamekampanje.

Unntakene fra samtykkekravet

Paragrafen har flere unntak. Samtykke trengs ikke når bildet har aktuell og allmenn interesse, når personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, eller når bildet viser forsamlinger, folketog i friluft eller forhold og hendelser som har allmenn interesse. Det finnes også et unntak for at fotografen kan vise eksemplarer som reklame for egen virksomhet, hvis den avbildede ikke nedlegger forbud.

Det betyr at et bilde av en folkemengde på 17. mai, der du er en av tusen, normalt kan vises. Det samme gjelder et bilde av et torg der du tilfeldigvis står i bakgrunnen. Står du derimot i sentrum av bildet og det ikke finnes noe nyhetsmessig grunnlag, må fotografen ha samtykke. Er du i tvil om et bilde faller innenfor, er det sentrale hvor viktig du selv er i bildet og om det finnes en reell nyhets- eller samfunnsinteresse.

Unntakene i åndsverkloven § 104 er et svar på spørsmålet om bildet er lovlig å vise. De sier ingenting om hvorvidt det kan være straffbart å dele bildet. Et bilde som har nyhetsverdi etter åndsverkloven, kan likevel være krenkende på en måte som rammes av straffeloven. Det er to ulike vurderinger.

Når deling er straffbart: straffeloven §§ 267 a og 267 b

Straffeloven § 267 a rammer den som uberettiget gjør tilgjengelig for en annen et bilde, en film eller et lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter. Loven gir tre eksempler: noens seksualliv eller intime kroppsdeler, noen som utsettes for vold eller andre ydmykelser, og noen som befinner seg i en svært sårbar eller utsatt situasjon. Straffen er bot eller fengsel inntil 1 år.

To forhold gjør paragrafen bredere enn mange tror. For det første trenger du ikke dele bildet offentlig. Det er nok at materialet er gjort tilgjengelig for én annen person, for eksempel i en privat melding. For det andre omfatter den lydopptak og film, ikke bare fotografier.

Ordet «uberettiget» betyr at deling kan være lovlig hvis det finnes en god grunn. Å gi et opptak av en voldshandling til politiet er et eksempel på noe som normalt ikke er uberettiget.

Grovt uaktsom overtredelse straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. Uaktsomhet er at du handler i strid med det som regnes som forsvarlig. Den er grov når handlingen er svært klanderverdig. Vanlig uaktsomhet, altså en tabbe som ikke er grov, er ikke straffbart etter denne paragrafen, fordi straffeloven § 21 bare rammer forsettlige lovbrudd med mindre noe annet er bestemt.

Straffeloven § 267 b gjelder grov overtredelse av § 267 a første ledd, og her er straffen fengsel inntil 2 år. Ved vurderingen av om det er grovt, skal det særlig legges vekt på karakteren og omfanget av materialet, om delingen har et systematisk eller organisert preg, om den er motivert av hevn eller innebærer et tillitsbrudd, og om den har gitt fornærmede særlig store påkjenninger.

Privatlivets fred etter straffeloven § 267

I tillegg finnes straffeloven § 267, som rammer den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred. Straffen er bot eller fengsel inntil 1 år. Paragrafen er mer allmenn enn § 267 a og kan brukes når det som deles, ikke er et bilde, eller når det offentlige preget er det som gjør krenkelsen alvorlig. Straffen kan falle bort hvis meddelelsen var fremkalt av den fornærmede selv ved utilbørlig atferd, eller hvis den er blitt gjengjeldt ved en krenkelse av privatlivets fred eller en kroppskrenkelse.

Siden § 267 krever en offentlig meddelelse, vil et bilde som bare er sendt til en venn, snarere ramme § 267 a enn § 267. Et bilde publisert på en åpen profil kan ramme begge.

Slik gjør du det når bilder av deg er delt

Begynn med å sikre bevis. Ta skjermbilder som viser bildet, hvem som la det ut, tidspunkt og hvor mange som kan se det. Gjør dette før du ber om fjerning, siden innlegget kan forsvinne.

Kontakt deretter den som la det ut, og krev at bildet slettes. Hvis det er § 104 som er utgangspunktet, kan du vise til at bildet ikke kan vises offentlig uten ditt samtykke. Melder ikke vedkommende seg, eller nekter, kan du rapportere innlegget til plattformen. Hvordan du krever fjerning av ærekrenkende innlegg, er beskrevet i fjerne ærekrenkende innlegg på nett, og de samme grepene passer ofte for bilder.

Er bildet av intim eller krenkende karakter, kan du anmelde forholdet til politiet. Anmeldelsen kan gjelde § 267 a eller, hvis delingen er grov, § 267 b. Har du vært utsatt for trusler om å dele bilder, er utpressing med nakenbilder et eget forhold med egne regler. Hva som gjelder for bilder en tidligere partner har delt, er behandlet i eks som delte intime bilder.

Erstatning og oppreisning

Deling av bilder kan gi deg krav på penger. Skadeserstatningsloven § 3-6 gir erstatning og oppreisning når noen uaktsomt har krenket privatlivets fred. Dessuten nevner § 3-3 straffeloven § 267 a, og oppreisning etter § 3-5 kan kreves når skadevolderen har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt.

Er saken straffesak, kan kravet ofte settes fram i samme sak, slik at du ikke trenger en egen rettssak. Er bildet delt videre av mange, kan hver enkelt som delte det, få et eget ansvar. Les mer i erstatning for bildedeling uten samtykke.

Leila og festbildet på Instagram

Leila Ahmadi er 24 år og har tatt en studentjobb i en restaurant. Etter en bursdagsfest legger Håkon, en kollega, ut et bilde på Instagram der Leila sitter oppløst og gråter på en toalettgulv. Kontoen hans er åpen og har rundt 600 følgere. Leila har ikke sagt ja til noe.

Bildet viser en person i en sårbar situasjon, og Håkon har ikke noen god grunn til å dele det. Det kan ramme § 267 a, og siden kontoen er åpen, kommer også § 104 inn. Leila tar skjermbilde, ber Håkon om å fjerne bildet samme kveld, og får det slettet dagen etter. Hun vurderer ikke anmeldelse. Hadde han derimot nektet og sendt bildet videre i en gruppe med kolleger, ville saken sett annerledes ut.

Kort oppsummert

• Bilder delt uten samtykke rammes av to regelsett: retten til eget bilde i åndsverkloven § 104 og straffbar deling av krenkende bilder i straffeloven § 267 a.
• Samtykke er hovedregelen ved offentlig visning, men det finnes unntak for blant annet aktuelle hendelser og folkemengder.
• Deling av krenkende eller åpenbart private bilder er straffbart også til én enkelt mottaker, og grov deling kan gi fengsel inntil 2 år.
• Sikre bevis, krev sletting, anmeld ved krenkende bilder og vurder erstatning.
• Erstatning og oppreisning kan kreves etter skadeserstatningsloven, og kravet kan ofte tas med i en straffesak.