Unntakene fra samtykkekravet ved publisering av bilder

Hovedregelen og hvorfor unntakene finnes

Åndsverkloven § 104 sier at et fotografi som avbilder en person, ikke kan gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra den avbildede. Så følger unntakene. De er der fordi et strengt samtykkekrav ville gjort det umulig å vise bilder fra et torg på nasjonaldagen eller å illustrere en nyhetssak.

Ligger situasjonen utenfor ordlyden i et unntak, gjelder hovedregelen. Det betyr at den som vil publisere, i tvilstilfeller må ha samtykke.

Aktuell og allmenn interesse

Det første unntaket gjelder bilder som har aktuell og allmenn interesse. Her kreves begge deler. Bildet må handle om noe som skjer nå eller nylig, og det må ha interesse for flere enn de som kjenner personen.

Et bilde av ordføreren som åpner en ny skole, er et typisk eksempel. Et bilde av nabogutten som feiret bursdag, har ikke slik interesse selv om en lokalavis skulle ha lyst til å trykke det. Interessen må knytte seg til hendelsen eller saken, ikke bare til at noen er nysgjerrige.

En person som selv har valgt offentligheten, for eksempel en politiker eller en idrettsutøver under en konkurranse, må tåle at det publiseres flere bilder enn en privatperson. Det gjør likevel ikke alle bilder av dem lovlige. Bilder fra privatlivet deres er ikke dekket så lenge de ikke har noe med det allmenne å gjøre.

Personen er mindre viktig enn hovedinnholdet

Det andre unntaket gjelder når avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet. Tenk på et landskapsbilde, et bygningsfoto eller et gatebilde der folk bare er en del av omgivelsene.

Spørsmålet er hva bildet egentlig viser. Står et menneske i fokus, er det et portrett, selv om bakgrunnen er vakker. Er personen en av mange eller en liten figur i et større motiv, gjelder unntaket. Å beskjære eller zoome slik at en tilfeldig forbipasserende blir hovedmotivet, endrer vurderingen.

Unntaket er ikke en generell tillatelse til å publisere folk så lenge de «ikke er hovedpersonen». Er en person gjenkjennelig og avbildet i en situasjon som er krenkende, hjelper det ikke at personen er en liten del av bildet. Straffeloven kan da komme inn, som forklart nedenfor.

Forsamlinger, folketog og hendelser av allmenn interesse

Det tredje unntaket gjelder bilder som gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse. Det dekker demonstrasjoner, 17. mai-tog, festivaler og store arrangementer, samt hendelser som en brann eller en ulykke i den grad hendelsen er av interesse for allmennheten.

Selv om unntaket tillater slike bilder, kan fotografen ikke bruke det til å plukke ut enkeltpersoner. Et nærbilde av én deltaker i toget, vist alene og i en ny sammenheng, er ikke lenger et bilde av toget. Det er et portrett, og samtykke trengs.

Bilder fra en ulykke kan være lovlige etter § 104 og likevel krenke en skadet eller nødstedt person. Da må avstand, tidspunkt og måten bildet brukes på vurderes særskilt.

Reklame for fotografens virksomhet og de øvrige unntakene

Det fjerde unntaket er at eksemplarer av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet, og den avbildede ikke nedlegger forbud. En fotograf kan altså vise bryllupsbilder i vinduet eller på nettsiden, men må slutte hvis den avbildede sier nei.

Det femte unntaket viser til bruk etter åndsverkloven § 33 andre ledd eller § 37 tredje ledd. Det første gjelder blant annet bruk i forbindelse med politiets kriminalitetsbekjempelse og som bevis. Det andre gjelder gjengivelse av offentliggjort personbilde i form av fotografisk verk i tekst av biografisk innhold, mot vederlag. Dette er smale unntak som sjelden kommer på tale for vanlige privatpersoner.

Unntakene fjerner ikke straffansvaret

Bestemmelsen om samtykke er én ting. Straffeloven er en annen. Straffeloven § 267 a rammer den som uberettiget gjør tilgjengelig for en annen bilder eller film av krenkende eller åpenbart privat karakter, for eksempel noen som utsettes for vold eller ydmykelser, eller som er i en svært sårbar situasjon. Straffen er bot eller fengsel inntil 1 år.

Det betyr at et bilde kan være lovlig å vise etter åndsverkloven fordi det viser en hendelse av allmenn interesse, og likevel være straffbart å dele fordi det viser en person i en ydmykende situasjon. Ordet «uberettiget» i § 267 a gjør at en nyhetsmessig begrunnelse kan telle med, men den må være reell. Hva som gjelder for krenkende bilder generelt, står i publisere bilde av andre uten samtykke.

Marte og brannen i næringsbygget

Marte driver nettavisen i en liten kystkommune. Under en brann i et næringsbygg tar hun bilder av brannmannskapene og av flammene sett fra veien. Hun publiserer to av dem. Brannen har allmenn interesse, og mannskapene er mindre viktige enn selve hendelsen. Hun trenger ikke samtykke.

Samme kveld tar hun et nærbilde av Dagrun, eieren av bygget, som står og gråter utenfor sperringen. Dagrun er hovedmotivet, og hun er i en sårbar situasjon. Marte velger å ikke publisere det uten å spørre. Det er riktig vurdert: unntaket for hendelser dekker brannbildene, ikke nærbildet av en person i sorg.

Hvis et bilde av deg er publisert uten at et unntak passer

Hvis du mener et bilde av deg er publisert uten at et unntak passer, kan du be den som la det ut om å fjerne det. Vis til at § 104 krever samtykke og at ingen av unntakene gjelder. Fjerner vedkommende det ikke, kan du melde innlegget til plattformen. Er bildet krenkende, kan du anmelde forholdet, og du kan i tillegg kreve erstatning, som forklart i erstatning for bildedeling uten samtykke.

Kort oppsummert

• Åndsverkloven § 104 har fem unntak fra samtykkekravet, blant annet aktuell og allmenn interesse og bilder der personen er mindre viktig enn hovedinnholdet.
• Forsamlinger, folketog og hendelser av allmenn interesse kan avbildes, men bildet må vise hendelsen, ikke plukke ut enkeltpersoner.
• Unntakene gjelder samtykke til publisering etter åndsverkloven, ikke straffeansvaret etter straffeloven § 267 a.
• Passer ingen av unntakene for å publisere et bilde uten samtykke, gjelder hovedregelen om samtykke.