§ 10-5. Overtredelsesgebyr for virksomheter

§ 10-5 gir Helsedirektoratet myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr – en økonomisk reaksjon mot virksomheter, ikke enkeltpersoner – for forsettlige eller uaktsomme brudd på en rekke plikter. Det gjelder registreringsplikten for den som utleverer alkohol ved privat innførsel i § 2-4, aldersgrensereglene i § 1-5, tidsreglene for utlevering i § 2-5 og forbudet mot å selge eller skjenke til rusmiddelpåvirkede personer i § 8-11, kravene som stilles til den som har tilvirkningsbevilling i §§ 6-6 til 6-8, og reklameforbudene i § 9-1 og § 9-2. Samme sanksjon kan brukes ved brudd på forskrifter til disse bestemmelsene, men bare der forskriften selv sier at overtredelse kan gi gebyr.

Departementet fastsetter i forskrift hvordan gebyret skal beregnes og betales, blant annet regler om renter og tilleggsgebyr dersom betalingsfristen oversittes. Adgangen til å ilegge gebyr foreldes etter to år regnet fra overtredelsen, men fristen brytes når tilsynsmyndigheten sender forhåndsvarsel eller fatter vedtak. Reklamesakene skiller seg ut ved at vedtak om gebyr for brudd på § 9-1 eller § 9-2 kan påklages til Markedsrådet, som da følger saksbehandlingsreglene i markedsføringsloven så langt de passer.

§ 10-5 utgjør et eget administrativt spor ved siden av straffesporet i kapittel 10, og kan brukes parallelt med eller i stedet for straff etter § 10-1 og § 10-2 for de samme forholdene, avhengig av hvilken bestemmelse som er brutt. Reaksjonen skiller seg fra tilintetgjøring av varer etter § 10-3 og beslag til statskassen etter § 10-4, som begge retter seg mot selve alkoholen og ikke mot virksomheten som sådan.