§ 10-1. Straff for brudd på alkoholloven

§ 10-1 er lovens generelle straffebestemmelse. Den rammer alle som med vilje eller av uaktsomhet bryter regler gitt i eller med hjemmel i alkoholloven, med en strafferamme på bøter eller fengsel inntil seks måneder. Er overtredelsen særlig grov, økes rammen til bøter eller fengsel inntil to år; loven trekker da fram omfang og andre skjerpende omstendigheter som momenter i vurderingen. Tredje ledd viser videre til straffeloven § 233, som gir en enda strengere ramme – fengsel inntil seks år – for de mest alvorlige sakene, altså der overtredelsen av innførselsreglene i § 2-1, salgsreglene i § 3-1 og § 3-1b eller forbudene mot ulovlig brennevinstilvirking i §§ 8-1 til 8-3 gjelder et meget betydelig kvantum alkohol. Fjerde ledd skjerper reaksjonen ytterligere for den som tilvirker, omdestillerer eller selger brennevin eller tilsvarende væske mot betaling: da skal fengsel brukes, med mindre det foreligger særlige formildende forhold. Forsøk straffes på linje med fullbyrdet overtredelse.

Bestemmelsen fanger opp et bredt spekter av brudd, fra mindre feil hos bevillingshavere til organisert ulovlig produksjon og omsetning av brennevin, som loven ser spesielt alvorlig på. Straffeloven § 233 gjelder uaktsom grov overtredelse med bot eller fengsel inntil tre år, og forsettlig grov overtredelse med fengsel inntil seks år, og brukes nettopp der mengden alkohol er meget betydelig – for eksempel ved smugling i stor skala eller ulovlig hjemmebrenning i næringsomfang. Loven skiller mellom den alminnelige adgangen til å ilegge straff i § 10-1 og den administrative reaksjonen overtredelsesgebyr, som Helsedirektoratet kan bruke overfor virksomheter etter § 10-5 for andre typer brudd.

§ 10-1 er den sentrale bestemmelsen i lovens straffekapittel og må ses sammen med de øvrige reglene der. § 10-2 skjerper strafferammen til inntil to år for den som tidligere er straffet etter denne loven eller den gamle alkoholloven fra 1927. § 10-3 gir påtalemyndigheten adgang til å beslutte tilintetgjøring av brennevin og lignende væske når vilkårene for inndragning er oppfylt, mens § 10-4 lar alkohol uten kjent eier tilfalle statskassen. Disse bestemmelsene utfyller straffesporet med regler om hva som skal skje med selve varen som er gjenstand for overtredelsen.