§ 9-1. Reklameforbud for tilvirkingsutstyr til alkohol

Paragrafen forbyr reklame for utstyr som er beregnet på, eller egnet til, å tilvirke eller omdestillere sprit, brennevin eller isopropanol – uten departementets tillatelse. Forbudet gjelder uansett kanal: aviser, blader, utstilling i butikkvinduer eller andre måter å nå fram til publikum på. Bestemmelsen skal hindre at hjemmebrenning og lignende framstår som noe kurante forbrukere kan finne utstyr til i vanlig handel.

Andre ledd går videre enn reklameforbudet for selve utstyret. Det rammer også oppfordringer til å drive ulovlig hjemmebrenning eller omdestillering, og veiledning som i praksis er egnet til å fremme dette blant folk flest. Bestemmelsen treffer dermed også bøker, artikler og annet innhold som fungerer som en oppskrift eller oppmuntring til ulovlig brenning – for eksempel en detaljert brenneguide publisert i et blad rettet mot et bredt publikum.

Tredje ledd utvider forbudet til å gjelde reklame for stoffer som er tenkt brukt som tilsetning til alkoholholdig drikk, og for emner, tilvirkingsbeskrivelser og apparater som brukes til å lage slik drikk. Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrifter som presiserer disse forbudene, og åpner for at departementet kan gjøre unntak fra forbudet i tredje ledd når det foreligger særlige grunner.

Bestemmelsen åpner kapittel 9 om reklameforbud, og må ses sammen med § 9-2, som forbyr reklame for selve den alkoholholdige drikken. Helsedirektoratet fører tilsyn med at begge forbudene overholdes, jf. § 9-3, og kan etter § 9-4 pålegge retting dersom reklameforbudet er brutt. Slike vedtak kan påklages til Markedsrådet etter § 9-5. I tillegg kan brudd på reklameforbudet føre til overtredelsesgebyr etter § 10-5.