§ 1-8. Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger

§ 1-8 gir kommunestyret hjemmel til å inndra (ta tilbake) en salgs- eller skjenkebevilling midt i bevillingsperioden. Inndragning kan skje for resten av perioden eller for en kortere periode, og vilkåret er enten at vandelskravene i § 1-7b ikke lenger er oppfylt, eller at bevillingshaver ikke følger opp pliktene sine etter loven eller forskrifter gitt med hjemmel i den. Det samme gjelder dersom bevillingshaver bryter annen lovgivning som henger sammen med alkohollovens formål. Andre ledd åpner i tillegg for inndragning dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på stedet, eller gjentatt diskriminering av den typen som er beskrevet i straffeloven § 186, som blant annet rammer nektelse av varer eller tjenester på grunn av hudfarge, religion, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne.

Bestemmelsen brukes når en bevillingshaver ikke lenger oppfyller kravene som lå til grunn for bevillingen, for eksempel fordi personer med vesentlig innflytelse på virksomheten ikke lenger har den vandelen § 1-7b krever – uklanderlig opptreden i forhold til alkohollovgivningen, samt skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen. Departementet kan i forskrift gi nærmere saksbehandlingsregler og standardiserte reaksjoner, slik at kommunene har faste rammer å forholde seg til ved ulike typer overtredelser. Fjerde ledd åpner også for inndragning rett og slett fordi bevillingen ikke er brukt det siste året, noe som typisk rammer virksomheter som har latt driften ligge nede uten å si fra seg bevillingen. Femte ledd gir departementet en videre adgang: statlige skjenkebevillinger kan inndras når som helst, selv uten at vilkårene i første ledd foreligger.

§ 1-8 er en sentral bevillingsbestemmelse og henger sammen med resten av kapittel 1. Naboparagrafene regulerer krav som kan utløse inndragning, som § 1-7f om tilvirkning og salg på samme sted, § 1-7g om salg og skjenking i samme lokale, og § 1-7e om bevilling til skjenkesteder som også tilvirker selv. Etter § 1-8a kan politiet i tillegg stenge et sted som driver salg eller skjenking helt uten bevilling, mens § 1-9 gir kommunen og departementet adgang til å kontrollere bevillinger som fortsatt gjelder. Vedtak om inndragning kan påklages, og § 1-16 regulerer klage og søksmål om gyldigheten av slike vedtak.