§ 1-9. Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger

§ 1-9 fordeler kontrollansvaret for bevillinger mellom kommune og stat. Kommunen har ansvaret for tilsyn med kommunale skjenkebevillinger, kommunale salgsbevillinger utenom Vinmonopolet, og den statlige bevillingen som Forsvarets messer kan få etter § 5-3 første ledd. Departementet står derimot for kontrollen med de øvrige statlige bevillingene, altså skjenking på tog, fly og skip etter § 5-2, og skjenking ved sikkerhetsgraderte forsvarsanlegg etter § 5-3 andre ledd. Tredje ledd gir bevillingsmyndigheten en vid tilgang: den kan når som helst kreve innsyn i lokaler og regnskap, og be om opplysninger om drift. Bevillingshaver har plikt til å levere ut nødvendige vareprøver uten å få betalt for dem.

Adgangen til å kreve vareprøver uten vederlag gjør at kontrollmyndigheten kan undersøke hva som faktisk selges eller skjenkes, ikke bare det som fremgår av regnskapene. Fjerde og femte ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrifter både om selve kontrollen og om internkontroll, altså virksomhetenes egne rutiner for å sikre at reglene følges.

§ 1-9 må ses i sammenheng med reaksjonsreglene i kapittel 1: oppdager kontrollen brudd på vilkårene, kan det få betydning for om bevillingen inndras etter § 1-8, eller om politiet stenger stedet etter § 1-8a. Kontrollen henger også sammen med de materielle kravene som stilles ved bevilling, som § 1-7e om skjenkesteder som tilvirker selv, § 1-7f om kombinert tilvirkning og salg og § 1-7g om salg og skjenking i samme lokale. Etter § 1-10 kan en bevilling for øvrig falle bort ved overdragelse av virksomheten, noe kontrollmyndigheten også må ta stilling til, mens § 1-14 gir hjemmel for at bevillingsmyndighet og bevillingshaver kan pålegges å gi opplysninger til statistiske formål.