§ 1-16. Klage og søksmål om alkoholvedtak

§ 1-16 gir regler om klage og søksmål knyttet til kommunens vedtak i alkoholsaker. Kommunens enkeltvedtak om inndragning etter § 1-8 og vedtak etter kapittel 3, 4 og 7 kan påklages til statsforvalteren, som er klageinstans for slike avgjørelser.

Statsforvalterens prøving er ikke fullstendig fri: den kan vurdere om vedtaket er lovlig i innhold, om det er truffet av riktig organ i kommunen, og om selve saksbehandlingen har fulgt reglene. Statsforvalteren overprøver altså lovligheten av vedtaket, ikke nødvendigvis kommunens frie skjønn i alle detaljer. En bevillingshaver som mener kommunen har lagt vekt på utenforliggende hensyn ved en inndragning etter § 1-8, kan bringe saken inn for statsforvalteren på dette grunnlaget.

Har statsforvalteren truffet vedtak i klagesaken, kan gyldigheten av dette bringes videre for domstolene ved søksmål, og søksmålet skal da rettes mot kommunen, ikke mot staten eller statsforvalteren. Ordningen henger sammen med de øvrige kontrollmekanismene i kapittel 1, som inndragningsadgangen i § 1-8, som selv kan utvides ved gjentatt narkotikaomsetning eller diskriminering på stedet, politiets stengningsadgang overfor ulovlig virksomhet i § 1-8a, kommunens løpende kontroll med bevillinger i § 1-9, opplysningsplikten mellom myndighetene i § 1-14 og § 1-15, og saksbehandlingsfristen i § 1-11.