§ 1-7f. Krav ved bevilling til tilvirkning og salg på samme sted
- § 1-7f setter ekstra vilkår for bevilling til å tilvirke og selge alkohol på samme sted.
- Kravene skiller mellom gruppe 1-drikke uten grense og gruppe 2-drikke med en årlig mengdegrense på 15 000 liter.
- Bestemmelsen henger tett sammen med utvidelsesreglene i § 3-1b og § 3-1c.
- Brudd på kravene kan få følger for bevillingen etter § 1-8 og § 1-8a.
§ 1-7f. Krav ved bevilling etter § 3-1b og § 3-1c første ledd annet punktum
- Den alkoholholdige drikken må være omfattet av produktlisten i kommentar til posisjon 22.06 i Tolltariffen og kan ikke være tilsatt brennevin eller blandet med alkoholholdige produkter utenfor produktlisten i kommentar til posisjon 22.06 i Tolltariffen.
- Minst en tredjedel av innsatsvarer som gir produktet dets karakter, må være egenprodusert.
§ 1-7f stiller tilleggskrav til steder som både lager og selger alkohol selv. Kravet i første ledd er at framstillingen foregår akkurat der varene selges, og at både laging og salg fremstår som en naturlig del av stedets profil og vareutvalg – ikke som to atskilte virksomheter under samme tak. Andre ledd gjelder når salget omfatter alkoholholdig drikk i gruppe 2, altså sterkere produkter enn øl og rusbrus. Da settes en øvre grense på 15 000 liter i året, og drikken må stå på en bestemt produktliste knyttet til Tolltariffen. Den kan ikke tilsettes brennevin eller blandes med varer utenfor listen, og minst en tredel av råvarene som preger produktet skal være egenprodusert.
Bestemmelsen brukes typisk av bryggerier, sidereprodusenter og andre småskalaprodusenter som vil selge egne varer direkte til kunder på produksjonsstedet. Reglene henger sammen med bevillingsordningen i § 3-1b, der en kommunal salgsbevilling kan bygges ut til også å dekke egen innførsel eller egen produksjon av gruppe 1-drikke uten brennevin, nettopp fordi kravene i § 1-7f er oppfylt. Er også det andre kravsettet oppfylt, kan utvidelsen gå videre til gruppe 2. Et gårdsutsalg der bevillingshaver selv lager sider og selger den i egen gårdsbutikk, er et eksempel på en virksomhet som må vise at produksjon og salg utgjør en helhet, slik loven krever.
§ 1-7f er tett koblet til § 3-1c, som åpner for at samme lokale kan brukes til både salg og skjenking av egenprodusert vare dersom kravene i § 1-7f andre ledd er oppfylt. Denne koblingen gjentas i § 1-7g, som sier at salg og skjenking i samme lokale bare kan tillates når vilkårene i § 3-1c er oppfylt. Paragrafen står også i sammenheng med andre bestemmelser i kapittel 1 om bevillinger, som kravet til vandel hos bevillingshaver i § 1-7b, kravet om styrer og stedfortreder i § 1-7c og kommunens plikt til å ha en alkoholpolitisk handlingsplan i § 1-7d. Blir forutsetningene i § 1-7f brutt, kan det få betydning for om bevillingen kan inndras etter § 1-8, eller stenges av politiet etter § 1-8a.