§ 17A-1. SFTR: verdipapirfinansiering og gjenbruk av sikkerheter
- SFTR gjelder som norsk lov gjennom denne paragrafen.
- Departementet kan gi utfyllende forskrifter og gjøre EØS-tilpasninger.
- Finanstilsynet kan avgjøre at et tredjelands regler er likeverdige med SFTR.
- Naboparagrafer regulerer stedlig tilsyn, tvangsfullbyrdelse og overtredelse av SFTR.
§ 17A-1. Verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk av sikkerheter
Paragrafen gjør en EU-forordning om gjennomsiktighet ved verdipapirfinansiering til norsk lov. Forordningen kalles SFTR. Den dekker verdipapirfinansieringstransaksjoner og gjenbruk av sikkerheter. Selve detaljreglene står i forordningen, ikke i lovteksten. Første ledd sier bare at forordningen gjelder som norsk lov, med de tilpasningene som følger av EØS-avtalen. De tre øvrige leddene gir myndighetene fullmakter. Paragrafen er dermed en innfallsport: den peker videre til forordningen og gir rammene for regler, tilsyn og sanksjoner rundt den.
Departementet kan gi utfyllende regler i forskrift (regler som regjeringen eller et departement fastsetter med hjemmel i loven). Finanstilsynet kan i forskrift slå fast at et lands regelverk og tilsyn utenfor EØS er likeverdig med SFTR. Departementet kan også endre eller gjøre unntak fra det som er innført fra forordningen, når det er nødvendig for å oppfylle Norges EØS-plikter. Slike endringer må altså ha bakgrunn i EØS-avtalen.
Flere nabobestemmelser bygger på denne. Stedlig tilsyn etter SFTR krever tillatelse fra tingretten, og det er regulert i § 17a-2. Det finnes også en egen paragraf om tvangsfullbyrdelse, § 17a-3, og en egen paragraf om overtredelse av SFTR, § 21-6a. Fra kapittelet om sentrale motparter viser § 17-9 hit: Finanstilsynet kan ta tilbake tillatelsen til en sentral motpart ved alvorlige eller systematiske brudd på to bestemte SFTR-artikler. Paragrafen om forbud mot å ha ledelsesfunksjon (§ 19-8) viser også hit.
Eksempel: en sentral motpart bryter en SFTR-regel gjentatte ganger. Finanstilsynet kan da vurdere å trekke tillatelsen helt eller delvis tilbake etter § 17-9, hvis det er grunn til å frykte at tilliten til markedet skades. Skal tilsynet undersøke saken på stedet, kreves tillatelse fra tingretten, se § 17a-2.