§ 9-8. Taushetsplikt for tilsynsmyndighetene om sanksjoner og utveksling med europeiske organer

AIF-loven·LOV-2014-06-20-28

Kort oppsummert

Alle som arbeider for Finanstilsynet eller departementet har taushetsplikt om tiltak og sanksjoner, hvis offentliggjøring kan gi markedsuro eller uforholdsmessig skade.
Opplysninger utvekslet med europeiske tilsynsorganer er også taushetsbelagt.
Unntakene i andre ledd er at myndigheten sier opplysningene kan videreformidles, eller at det er nødvendig i en rettssak.

Lovteksten ordrett

§ 9-8. Taushetsplikt mv

(1) Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om opplysninger som omhandler tiltak og sanksjoner knyttet til loven her, dersom offentliggjøring av opplysningene kan skape alvorlig uro i finansmarkedene eller påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade.

(2) Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende for opplysninger som utveksles mellom disse myndighetene og EFTAs overvåkingsorgan, Den europeiske banktilsynsmyndighet, Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet, Den europeiske tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjoner og Det europeiske råd for systemrisiko etter denne lov og tilhørende forskrifter. Taushetsplikten etter første punktum gjelder likevel ikke når vedkommende myndighet angir at opplysningene kan gis videre, eller når dette er nødvendig i forbindelse med rettergang.

Kilde: Lovdata — AIF-loven § 9-8

Hva betyr dette?

Paragrafen har to regler om taushetsplikt for dem som jobber for Finanstilsynet eller departementet. Første ledd gjelder opplysninger om tiltak og sanksjoner etter denne loven. Slike opplysninger skal ikke deles med uvedkommende hvis det å gjøre dem offentlige kan gi alvorlig uro i finansmarkedene eller skade de berørte uforholdsmessig. Vilkårene er alternative: markedsuro er nok, og uforholdsmessig stor skade for de berørte er også nok. Taushetsplikten er altså ikke absolutt. Er det ingen slik risiko, følger ikke taushetsplikten av første ledd.

Andre ledd gjelder opplysninger som blir utvekslet mellom de norske myndighetene og europeiske tilsynsorganer. To eksempler er EFTAs overvåkingsorgan og Det europeiske råd for systemrisiko. Her er taushetsplikten bredere enn i første ledd, fordi bestemmelsen ikke krever at det er fare for markedsuro eller skade. Opplysningene omfattes bare når de er utvekslet etter denne loven og forskriftene til den. Det er to unntak. Taushetsplikten faller bort når den aktuelle myndigheten sier fra om at opplysningene kan videreformidles. Den faller også bort når det er nødvendig i en rettssak.

Paragrafen står i kapittel 9, som handler om tilsyn og sanksjoner. Tilsynet kan gi pålegg om retting eller midlertidig forby virksomhet (§ 9-3), forby en person å ha ledelsesfunksjon (§ 9-5) og ilegge overtredelsesgebyr (§ 9-6). Når det vurderes om gebyr skal ilegges, kan tilsynet blant annet se på hvor grovt bruddet var og om overtrederen samarbeidet (§ 9-7). Opplysninger om slike tiltak kan derfor komme inn under første ledd, hvis vilkårene for øvrig er oppfylt. Utgangspunktet i kapittelet er at Finanstilsynet fører tilsyn med loven (§ 9-1), og at forvalteren må gi tilsynet de opplysningene som trengs (§ 9-2).

Eksempel: En ansatt i Finanstilsynet kjenner til at en forvalter har fått gebyr. Ville det å gjøre dette kjent verken skapt uro i markedet eller skadet forvalteren uforholdsmessig, gir første ledd ikke taushetsplikt. Har tilsynet fått en opplysning fra EFTAs overvåkingsorgan etter denne loven, gjelder andre ledd uansett skaderisiko, med mindre et unntak passer.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i aif-loven →