§ 9-2. Opplysningsplikt overfor Finanstilsynet

Paragrafen gir Finanstilsynet innsynsrett i virksomheten til forvaltere av alternative investeringsfond. Forvalteren må gi de opplysningene tilsynet ber om, så lenge de gjelder forvalterens virksomhet. Plikten rekker lenger enn forvalteren selv. Den gjelder også oppdragstakere som har fått utkontraktert oppgaver, primærmegleren, depotmottakeren (aktøren som har til oppgave å oppbevare fondets eiendeler) og revisorene deres, men bare for arbeid som gjelder denne loven. Tilsynet kan dessuten kalle inn styrene i forvalteren, fondet og hos depotmottakeren, og kan kreve nødvendige opplysninger fra alle som har tilknytning til virksomheten.

Depotmottakeren har en egen plikt. På anmodning skal den sende Finanstilsynet opplysningene den har hentet inn mens den utfører oppgavene sine etter loven. Tredje ledd er en varslingsplikt uten forutgående forespørsel. Hvis det er fare for at forvalteren ikke kan oppfylle kapitalkravene, eller det oppstår andre forhold som innebærer stor risiko ved driften, skal forvalteren straks melde fra.

Henvisningene til § 3-4 og § 3-5 forklarer hvem som er omfattet. Forvalteren kan etter § 3-5 gi et annet foretak i oppdrag å utføre deler av virksomheten, og forvalteren beholder ansvaret overfor fondet, andelseierne og myndighetene. Etter § 3-4 skal forvalteren utvise aktsomhet ved valg av primærmegler og ha skriftlig avtale, og depotmottakeren skal informeres om avtalen. Opplysningsplikten følger med ut i disse leddene. Tilsynet kan altså gå til den som faktisk gjør jobben.

§ 9-1 gjør Finanstilsynet til tilsynsmyndighet, og § 9-3 lar tilsynet gi pålegg om retting eller stanse virksomheten midlertidig når plikter brytes. For at tilsynet skal kunne oppdage slike brudd, trengs opplysningene som § 9-2 sikrer. § 11-1 om straff viser til paragrafen. Eksempel: forvalteren ser at kapitalen kan bli for lav til å oppfylle kravene. Forvalteren kan ikke vente på at Finanstilsynet spør, men må melde fra med en gang.