§ 4-3. Regelmessig informasjon til investorene i alternative investeringsfond

AIF-loven·LOV-2014-06-20-28
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 4-3. Periodisk informasjonsplikt

(1) Forvalteren skal regelmessig gi investorene følgende informasjon om alternative investeringsfond som forvaltes eller markedsføres i EØS:
  1. prosentvis andel av fondets eiendeler som er gjenstand for særlige ordninger fordi de er illikvide,
  2. endringer i systemer for likviditetsstyring,
  3. fondets risikoprofil og bruk av systemer for risikostyring.
(2) For fond som kan benytte finansiell giring skal forvalteren i tillegg gi investorene informasjon om endring av grenser for finansiell giring, rett til gjenbruk av sikkerhetsstillelser eller garantier etter avtaler om finansiell giring og den samlede finansielle giringen som er benyttet av fondet.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om periodisk informasjonsplikt.
Kilde: Lovdata — AIF-loven § 4-3
Hva betyr dette?

Paragrafen pålegger forvalteren å gi investorene informasjon om fond forvalteren driver eller markedsfører i EØS, og å gjøre det regelmessig. Loven fastsetter ingen bestemt frist eller hyppighet i første ledd. Fire temaer skal dekkes. Det første er hvor stor prosentandel av fondets eiendeler som er underlagt spesielle ordninger fordi de er illikvide (vanskelige å gjøre om til penger). De tre andre gjelder likviditetsstyringen (endringer i systemene), fondets risikoprofil og bruken av risikostyringssystemer.

Andre ledd gjelder fond som kan bruke finansiell giring (bruk av lånte midler for å øke investeringene). For slike fond kommer tre ekstra opplysninger: om grensene for giring er endret, om fondet har rett til å bruke sikkerheter eller garantier på nytt etter giringsavtaler, og hvor stor giring fondet har brukt til sammen. Tredje ledd lar departementet gi nærmere regler om den periodiske informasjonsplikten i forskrift.

Paragrafen henger tett sammen med § 4-2 om informasjon før investering. Blant det forvalteren skal opplyse potensielle investorer om der, er hvordan og når informasjon etter § 4-3 gis. Investorene får altså først beskjed om hvordan og når de regelmessige opplysningene kommer, og deretter får de selve opplysningene. Både § 4-2 og § 4-6 viser tilbake til § 4-3.

Sammenlign med de nærmeste paragrafene. Årsrapporten etter § 4-1 har en lovfestet frist: den skal som hovedregel offentliggjøres innen seks måneder etter regnskapsåret, og investorene kan på forespørsel få den uten vederlag. Opplysningsplikten etter § 4-1a er årlig og rettet mot livsforsikrings- og pensjonsforetak. Etter § 4-3 er mottakerne fondets investorer, og temaene gjelder blant annet likviditet og risiko. Paragraf 4-6 handler om periodisk rapportering til Finanstilsynet om hvilke markeder og instrumenter forvalteren mest handler i for fondene.

Kapittel 4 har også egne plikter som ikke inngår i § 4-3: melding ved kontroll i unoterte selskaper (§ 4-4), melding ved større eierandeler i slike selskaper (§ 4-5) og retningslinjer for aktivt aksjeeierskap (§ 4-7).

Eksempel: en forvalter har et fond som kan bruke finansiell giring. Forvalteren gir investorene regelmessig opplysningene fra første ledd og i tillegg de ekstra opplysningene fra andre ledd. Kan fondet ikke bruke giring, gjelder bare første ledd.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i aif-loven →
Gratis vurdering av din sak