§ 4-1 a. Årlige opplysninger til livsforsikrings- og pensjonsforetak om aksjeinvesteringer

Paragrafen gir forvalteren en årlig opplysningsplikt overfor to typer kunder, livsforsikringsforetak og pensjonsforetak. Forvalteren skal altså ikke gi en full oversikt over alt forvalteren har ansvar for, bare over denne gruppen aksjeplasseringer.

Opplysningene kan tas inn i årsrapporten. Årsrapporten er den rapporten forvalteren etter § 4-1 må lage for hvert fond, og den skal sendes til Finanstilsynet og til tilsynsmyndighetene i fondets hjemstat. Som hovedregel skal den offentliggjøres senest seks måneder etter regnskapsårets slutt, og for enkelte fond senest fire måneder etter. Hva årsrapporten ellers skal inneholde, står i § 4-1 andre ledd, blant annet årsregnskap og årsberetning. Loven sier at opplysningene kan stå i årsrapporten. Den sier ikke at de må stå der.

Det finnes et unntak. Er opplysningene allerede tilgjengelige for foretakene, slipper forvalteren å gi dem. Loven sier ikke noe mer om hvordan tilgjengeligheten skal vurderes. Departementet kan dessuten i forskrift fastsette mer om hva opplysningene skal inneholde, hvordan de lages og hvordan de gjøres kjent.

Paragrafen står i kapittel 4 om informasjonsplikter. Mottakerne varierer fra paragraf til paragraf. Etter § 4-2 skal potensielle investorer få informasjon før de investerer, og § 4-3 sier at investorene skal få informasjon regelmessig. Rapporteringen til Finanstilsynet om markeder og instrumenter forvalteren handler i, står i § 4-6. Meldingene om kontroll og større eierandeler i unoterte selskaper følger av §§ 4-4 og 4-5. Paragraf 4-7 handler om aksjer på samme type marked som § 4-1a, men der er kravet at forvalteren har retningslinjer for aktivt eierskap, eller forklarer hvorfor slike mangler. Mottakerne etter § 4-1a er altså de foretakene forvalteren styrer aksjer for.

Eksempel: en forvalter styrer aksjer notert på et regulert marked i EØS for et pensjonsforetak. Forvalteren lager årsrapport etter § 4-1 og kan ta opplysningene om disse aksjene inn der. Har pensjonsforetaket allerede tilgang til de samme opplysningene, faller plikten til å gi dem bort.