§ 10-4. Tilsynssamarbeid og informasjonsutveksling med utenlandske tilsyn
- Finanstilsynet kan slippe til utenlandske myndigheter for å føre tilsyn i Norge.
- Hjemlandets tilsyn kan kontrollere en filial på stedet sammen med Finanstilsynet etter forhåndsmelding.
- Finanstilsynet kan også foreta egen stedlig kontroll av filialen.
- Opplysninger kan deles med tilsyn i andre EØS-stater.
§ 10-4. Tilsynssamarbeid og utveksling av informasjon med andre tilsynsmyndigheter
Paragrafen handler om samarbeid mellom Finanstilsynet og tilsynsmyndighetene i andre land. Finanstilsynet kan gi utenlandske myndigheter lov til å gjennomføre tilsyn i Norge. Ordlyden gjør dette til noe Finanstilsynet kan velge å tillate, ikke noe utenlandske myndigheter har krav på.
Et eget punkt gjelder filialer av utenlandske forvaltere. Har en forvalter opprettet filial i Norge etter § 8-2, kan tilsynet i forvalterens hjemland gjøre stedlig kontroll, altså kontroll på stedet, sammen med Finanstilsynet. Hjemlandets tilsyn må først sende forhåndsmelding til Finanstilsynet. Kontrollen skjer altså i samarbeid, ikke på egen hånd. Dette betyr likevel ikke at Finanstilsynet må vente på hjemlandet. Tilsynet kan selv foreta stedlig kontroll når det trengs for å sjekke at filialen følger reglene som gjelder for virksomheten i Norge.
Reglene i § 8-2 er bakgrunnen. De lar forvaltere fra andre EØS-stater forvalte fond etablert i Norge og yte visse tjenester her så snart hjemlandets tilsyn har meldt til Finanstilsynet at virksomheten skal starte.
Finanstilsynet kan sende videre opplysninger det har mottatt etter denne loven til tilsynsmyndigheter i andre EØS-stater. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om samarbeidet og informasjonsutvekslingen. Merk at adgangen til å gi opplysninger videre nevner bare EØS-stater, mens første ledd om tilsyn på norsk jord ikke er avgrenset til EØS på samme måte.
Eksempel: En forvalter fra en annen EØS-stat har filial i Norge. Forvalterens hjemlandstilsyn melder fra på forhånd om at det vil kontrollere filialen på stedet, og gjør det sammen med Finanstilsynet. Finanstilsynet kan i tillegg foreta sin egen kontroll av filialens virksomhet i Norge.
Paragrafen er del av kapitlet om tilsyn med utenlandske forvaltere. Etter § 10-1 kan Finanstilsynet kreve rapporter og opplysninger fra slike forvaltere. § 10-2 gir adgang til pålegg om retting, § 10-3 gjelder tilbakekall av markedsføringstillatelse, og § 10-5 handler om restriksjoner på forvaltningen. Samarbeidet i § 10-4 er den delen som bygger bro til tilsynsmyndighetene i forvalterens hjemland.
- § 8-2Forvaltere fra andre EØS-stater som virker i Norge
- § 10-1Opplysningsplikt for utenlandske forvaltere
- § 10-2Pålegg om retting overfor utenlandske forvaltere
- § 10-3Tilbakekall av markedsføringstillatelse
- § 10-5Restriksjoner på forvaltningen og forbud mot markedsføring