§ 10-4. Tilsynssamarbeid og informasjonsutveksling med utenlandske tilsyn

AIF-loven·LOV-2014-06-20-28
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 10-4. Tilsynssamarbeid og utveksling av informasjon med andre tilsynsmyndigheter

(1) Finanstilsynet kan tillate at andre staters myndigheter gjennomfører tilsyn i Norge.
(2) Etter forhåndsmelding til Finanstilsynet kan vedkommende myndigheter i forvalterens hjemstat, i samarbeid med Finanstilsynet, foreta stedlig kontroll i filial etablert i henhold til § 8-2.
(3) Annet ledd er ikke til hinder for at Finanstilsynet kan foreta den stedlige kontroll som anses nødvendig for å kontrollere at de regler som gjelder for filialens virksomhet her i landet, overholdes.
(4) Finanstilsynet kan videreformidle opplysninger mottatt i henhold til denne lov til tilsynsmyndigheter i andre EØS-stater.
(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om tilsynssamarbeid og utveksling av informasjon mellom myndigheter.
Kilde: Lovdata — AIF-loven § 10-4
Hva betyr dette?

Paragrafen handler om samarbeid mellom Finanstilsynet og tilsynsmyndighetene i andre land. Finanstilsynet kan gi utenlandske myndigheter lov til å gjennomføre tilsyn i Norge. Ordlyden gjør dette til noe Finanstilsynet kan velge å tillate, ikke noe utenlandske myndigheter har krav på.

Et eget punkt gjelder filialer av utenlandske forvaltere. Har en forvalter opprettet filial i Norge etter § 8-2, kan tilsynet i forvalterens hjemland gjøre stedlig kontroll, altså kontroll på stedet, sammen med Finanstilsynet. Hjemlandets tilsyn må først sende forhåndsmelding til Finanstilsynet. Kontrollen skjer altså i samarbeid, ikke på egen hånd. Dette betyr likevel ikke at Finanstilsynet må vente på hjemlandet. Tilsynet kan selv foreta stedlig kontroll når det trengs for å sjekke at filialen følger reglene som gjelder for virksomheten i Norge.

Reglene i § 8-2 er bakgrunnen. De lar forvaltere fra andre EØS-stater forvalte fond etablert i Norge og yte visse tjenester her så snart hjemlandets tilsyn har meldt til Finanstilsynet at virksomheten skal starte.

Finanstilsynet kan sende videre opplysninger det har mottatt etter denne loven til tilsynsmyndigheter i andre EØS-stater. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om samarbeidet og informasjonsutvekslingen. Merk at adgangen til å gi opplysninger videre nevner bare EØS-stater, mens første ledd om tilsyn på norsk jord ikke er avgrenset til EØS på samme måte.

Eksempel: En forvalter fra en annen EØS-stat har filial i Norge. Forvalterens hjemlandstilsyn melder fra på forhånd om at det vil kontrollere filialen på stedet, og gjør det sammen med Finanstilsynet. Finanstilsynet kan i tillegg foreta sin egen kontroll av filialens virksomhet i Norge.

Paragrafen er del av kapitlet om tilsyn med utenlandske forvaltere. Etter § 10-1 kan Finanstilsynet kreve rapporter og opplysninger fra slike forvaltere. § 10-2 gir adgang til pålegg om retting, § 10-3 gjelder tilbakekall av markedsføringstillatelse, og § 10-5 handler om restriksjoner på forvaltningen. Samarbeidet i § 10-4 er den delen som bygger bro til tilsynsmyndighetene i forvalterens hjemland.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i aif-loven →
Gratis vurdering av din sak