Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet

FOR-2024-06-19-1643 · Kunnskapsdepartementet · I kraft 2024-07-01, 2024-08-01
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: universitets-og-hoyskoleloven (med lovkommentar)

Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1. Virkeområde

(1) Forskriften gjelder for grader, studieprogram og emner ved Nord universitet på lavere og høyere grads nivå. Forskriften skal bidra til å sikre kvaliteten i studieprogram og emner ved universitetet og regulerer studentens rettigheter og plikter.
(2) Forskriften gjelder ikke for ph.d.-utdanning, men gjelder så langt den passer for eksamener som inngår i opplæringsdelen av doktorgradsprogrammene.
(3) For studieprogram som er regulert av nasjonale forskrifter som har bestemmelser i strid med denne forskriften, gjelder de nasjonale forskriftene.

§ 1-2. Definisjoner

  1. Studieprogram
    En gitt samling av emner studenter kan tas opp til og få studierett på. Et studieprogram kjennetegnes ved at det ikke er nødvendig å søke opptak på nytt for å ta nye emner innenfor studieprogrammet.
  2. Studieplan
    Plan som blant annet beskriver opptakskrav, innhold, emner og læringsutbytte i et studieprogram. I studieplanen skal det fremgå eventuelle krav til selvstendig arbeid, hvilke emner som er obligatoriske, valgfrie og valgbare. I rammeplaner omtales studieplan også som programplan eller fagplan.
  3. Emnebeskrivelse
    En beskrivelse av blant annet innhold, omfang, læringsutbytte, pensum, vurderingsordning og eventuell vektingsreduksjon i et emne.
  4. Emne
    Studiepoenggivende enhet med egen avsluttende vurdering. Fullført emne skal gis eget karakteruttrykk.
  5. Emnegruppe
    Samling av emner fra ett fagområde som i en studieplan er definert til å utgjøre en samlet faglig enhet og som gis en felles betegnelse.
  6. Studiepoeng
    Mål på omfang og arbeidsmengde for et studieprogram eller emne. Ett års fulltids studier er normert til 60 studiepoeng med arbeidsomfang tilsvarende 1500–1800 timer.
  7. Utdanningsplan
    Utdanningsplanen er en gjensidig forpliktende avtale mellom universitetet og studenten for gjennomføring av et studieprogram av minimum 60 studiepoengs omfang. Utdanningsplanen bygger på studieprogrammets studieplan, og skal blant annet vise hvilke emner studenten skal gjennomføre til enhver tid.
  10. Kandidat
    Person som fremstiller seg til vurdering, herunder både studenter og privatister.
  11. Vurdering
    Betegnelse på alle typer bedømmelse av kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Alle vurderinger som fremgår av emnebeskrivelsen, må være godkjent/bestått for å få endelig karakter og tellende studiepoeng.
  12. Eksamen
    Vurderingsform som omfatter alle typer prøving som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter for et emne, enten ved at resultatet skal inngå på vitnemål/karakterutskrift eller innregnes i en samlet karakter på vitnemål/karakterutskrift.
  13. Vitnemål
    Dokument som bekrefter fullført grad eller yrkesutdanning.
  14. Diploma Supplement
    Engelsk vitnemålstillegg som utstedes sammen med vitnemålet. Her fremkommer informasjon om landets utdanningssystem og studentens utdanning. Diploma Supplement er kun gyldig sammen med vitnemålet.
  15. Karakterutskrift
    Oversikt over oppnådde resultater som ikke fører, eller har ført, frem til grad eller yrkesutdanning.

Kapittel 2. Grader og yrkesutdanninger

§ 2-2. Krav til graden høgskolekandidat

Graden høgskolekandidat oppnås ved fullført studieprogram på lavere grads nivå av minimum 120 studiepoengs omfang, som i henhold til nasjonale forskrifter eller vedtak i styret gir graden høgskolekandidat.

§ 2-3. Krav til graden bachelor

(1) Graden bachelor oppnås ved fullført utdanning på minimum 180 studiepoeng. Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende:
  1. studieprogram på minimum 180 studiepoeng, som i henhold til nasjonale forskrifter eller vedtak av styret gir bachelorgrad, eller
  2. integrert utdanning eller annet studieprogram på minimum 120 studiepoeng kombinert med påbygging eller fordypning innenfor samme eller tilgrensende fagområde av minimum 60 studiepoeng, eller
  3. selvvalgt studium på minimum 180 studiepoeng med faglig fordypning på minimum 90 studiepoeng. Fordypningsenheten deles inn i 60+30 studiepoeng hvor de 30 studiepoengene er emner som bygger på de emnene som utgjør de første 60 studiepoengene. Fordypningen må inneholde et selvstendig skriftlig eller kunstnerisk arbeid av minimum 10 studiepoengs omfang. Emner i fordypningsenheten kan ikke være eldre enn 15 år på søknadstidspunktet for tildeling av grad etter denne bestemmelsen. Fordypningen må kombineres med emner/emnegrupper i tilgrensende fagområder av minimum 30 studiepoengs omfang. Maksimalt 120 studiepoeng kan overlappe med obligatoriske emner fra et ordinært studieprogram. Examen philosophicum og examen facultatum kan inngå i graden.
(2) For bachelorgrad etter første ledd bokstav a, angis graden som «Bachelor i <tittel på studieprogram>» på vitnemål.
(3) For kandidater med fullført trafikklærerutdanning og påbyggingsårsstudium innen trafikkpedagogikk og trafikksikkerhet angis graden som «Bachelor i trafikkpedagogikk og trafikksikkerhet». For øvrige bachelorgrader etter første ledd bokstav b og c angis graden som «Selvvalgt bachelor» uten faglig tilleggsbenevnelse.
(4) Ved tildeling av graden bachelor på ny eller på et grunnlag som helt eller delvis inkluderer en tidligere tildelt grad, må tilknytningskravet og kravet til nye studiepoeng i henhold til forskrift om godkjenning av norsk og utenlandsk høyere utdanning og av realkompetanse være oppfylt. Dersom den nye bachelorgraden inneholder krav om bacheloroppgave, skal de nye studiepoengene normalt inkludere en annen bacheloroppgave enn den tidligere graden.

§ 2-4. Krav til graden master

§ 2-5. Krav til yrkesutdanning

Yrkesutdanning oppnås ved fullført 4-årig grunnskolelærerutdanning for 1.–7. trinn eller 5.–10. trinn (240 studiepoeng).

Kapittel 3. Organisering av studieprogram og studiekvalitet

§ 3-1. Studieåret

(1) Undervisningsterminer fastsettes av styret og framkommer i studiekalenderen. I studiekalenderen framkommer også viktige frister studentene skal forholde seg til.
(2) Studiekalenderen angir hovedeksamensperiode.

§ 3-2. Studieportefølje

(1) Styret gjør årlig vedtak om hvilke studieprogram som skal inngå i universitetets samlede studieportefølje for studieprogram av mer enn 30 studiepoengs omfang.
(2) Styret vedtar etablering og nedlegging av studieprogram av mer enn 30 studiepoengs omfang.
(3) Dekan vedtar etablering og nedlegging av studieprogram til og med 30 studiepoeng omfang.
(4) Etablering, nedlegging og utlysning av studieprogram skal som hovedregel følge universitetets årshjul dersom ikke annet følger av utfyllende retningslinjer gitt i medhold av § 14-1.
(5) Alle studieprogram må tilfredsstille gjeldende krav for akkreditering av studieprogram som følger av nasjonale forskrifter.

§ 3-3. Studieplaner

(1) Rektor fastsetter studieplan for alle studieprogram som tilbys ved Nord universitet.
(2) For studieprogram til og med 30 studiepoeng kan studieplan fastsettes av dekan ved det enkelte fakultet.
(3) Dersom et studieprogram tilbys i samarbeid mellom to eller flere fakulteter, fastsetter rektor hvilket fakultet som har det faglige og administrative ansvaret.
(4) Studieplanen skal normalt sikre at minst halvparten av studiepoengene i et studieprogram oppnås ved individuell prøving.

§ 3-4. Endringer i studieplan

(1) Dekan kan innenfor rammen av akkreditering godkjenne endringer i godkjente studieplaner og tilhørende emnebeskrivelser. Slike endringer skal ikke tre i kraft før nytt studieår. For årsstudier eller andre kortere studieprogram kan endringer etter denne bestemmelsen likevel ikke tre i kraft før for neste kull.
(2) Dersom det er tvingende nødvendig kan dekan likevel godkjenne endringer i studieplanen og tilhørende emnebeskrivelser underveis i studieåret. Slike endringer skal kunngjøres så tidlig som mulig, og studentene skal gis anledning til å uttale seg.
(3) Studenter som berøres av endringer i studieplan skal sikres rimelige overgangsordninger.

§ 3-5. Språk

(1) Språk ved undervisning og vurdering skal fremgå av studieplanen, og skal som hovedregel være norsk eller samisk.
(2) Det kan gjøres unntak fra hovedregelen dersom det er faglig begrunnet.
(3) Enkeltforelesninger av gjesteforelesere kan likevel foregå på annet språk enn norsk eller samisk.

§ 3-6. Tilrettelegging av studiesituasjonen

(2) Studenten er selv ansvarlig for å søke om, og dokumentere sitt behov for, tilrettelegging av studiesituasjonen. Søknad om tilrettelegging av studiesituasjonen avgjøres av fakultetet. Frist for søknad om tilrettelegging av studiesituasjon fremgår av studiekalenderen. Dersom behovet for tilrettelegging oppstår etter søknadsfristen må søknad fremsettes så tidlig som mulig etter at behovet oppstod.
(3) Det kan ikke innvilges tilrettelegging som kan medføre en reduksjon av de faglige kravene som stilles til det enkelte emne/studieprogram.

§ 3-7. Utdanningsplan

(1) Det skal utarbeides individuelle utdanningsplaner for studenter på studieprogram av minimum 60 studiepoengs omfang. Utdanningsplanen skal inneholde gjensidige forpliktelser mellom universitetet og studenten, og skal blant annet vise studentens planlagte studieprogresjon. Utdanningsplanen skal være et verktøy for å sikre god oppfølging av studentene.
(2) I utdanningsplaner som inneholder et selvstendig skriftlig eller kunstnerisk studentarbeid på 30 studiepoeng eller mer, skal det inngås særskilt veiledningsavtale om det selvstendige arbeidet.
(3) Studenten skal kontrollere og fullføre semesterregistrering hvert semester.
(4) Dersom studenten blir vesentlig forsinket i sine studier i forhold til utdanningsplanen, kan det enkelte fakultet pålegge endring av utdanningsplanen. I vurderingen av om en student er vesentlig forsinket, skal antallet studiepoeng studenten mangler tas i betraktning. Studenten vil også kunne være vesentlig forsinket dersom studenten ikke oppfyller de forkunnskapskravene som følger av studieplanen for å ta emner senere i studieprogrammet. Studenten skal bidra til å utarbeide ny utdanningsplan. Ved etterfølgende endring av utdanningsplanen bør krav til høyere progresjon pr. studieår enn normert, unngås.
(5) Dersom det ikke foreligger særlige grunner, bør utdanningsplaner med lavere progresjon enn 50 % av normert tid unngås.

Kapittel 4. Opptak

§ 4-1. Opptakskrav

(2) Opptakskrav for det enkelte studieprogram, utover generell studiekompetanse, skal fremgå av studieplanen. For studieprogram der opptak ikke er regulert gjennom forskrift om opptak til høgare utdanning, skal også rangeringsregler og eventuelle kvoteregler fremgå av studieplanen.
(3) Opptakskrav til åpne emner følger av den aktuelle studieplan eller emnebeskrivelse.
(4) Søkere som ikke har generell studiekompetanse og som er 25 år eller eldre i opptaksåret, kan gis opptak til et bestemt studieprogram dersom de på grunnlag av realkompetanse har de nødvendige kvalifikasjoner for vedkommende studieprogram. Dersom det aktuelle studiet har krav til et bestemt karakternivå, karakterpoeng eller lignende, må disse kravene være oppfylt.
(5) Søkere med utenlandsk utdanning som opptaksgrunnlag blir vurdert etter gjeldende nasjonale kriterier og retningslinjer gitt av blant annet Samordna opptak og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Søkere med slik bakgrunn må også tilfredsstille krav til språkkunnskaper i henhold til forskrift om opptak til høgare utdanning.

§ 4-2. Lokalt opptak

(1) For studier hvor opptak ikke er regulert av forskrift om opptak til høgre utdanning, kan søknad sendes til universitetet innenfor de frister som fremgår av universitetets studiekalender.
(2) Studenter som søker overgang fra tilsvarende studieprogram ved annen institusjon, kan søke direkte til aktuelt fakultet. Søknadsfrist for slikt opptak fremgår av studiekalender.
(3) For bidrags- og oppdragsfinansierte studieprogram kan det avtales egne regler for opptak og opptaksprosedyre.

§ 4-3. Ettersending av dokumentasjon

(1) Søkeren er selv ansvarlig for å sende inn nødvendig dokumentasjon.
(2) For søkere som fullfører utdanning som inngår i opptaksgrunnlaget samme år, er ettersendingsfristen 1. juli for opptak til høstsemesteret. For alle andre søkere er ettersendingsfristen samtidig med søknadsfrist, dersom ikke annet er opplyst.

§ 4-4. Rangeringsregelverk

(1) Dersom det ikke fremgår eget rangeringsregelverk av studieplanen, beregnes konkurransepoeng ut fra karakternivået i opptaksgrunnlaget i henhold til retningslinjer vedtatt av rektor, og rangeres ut fra denne beregningen.
(2) Ved poenglikhet mellom søkere foretas loddtrekning.
(3) Søkere som ikke kan poengberegnes rangeres etter en konkret, individuell vurdering.

§ 4-5. Avlysning

(1) Dersom lavt søkertall eller andre tvingende grunner gjør det nødvendig, kan rektor beslutte å ikke sette i gang et studieprogram/emne. Dekan kan beslutte å ikke sette i gang studieprogram/emner på 30 studiepoeng eller mindre.
(2) Vedtak om avlysning må foreligge før tilbud om studieplass blir gitt. For bidrags- og oppdragsfinansierte studieprogram, kan dekan vedta avlysning også etter at tilbud om studieplass er gitt, dersom tvingende grunner gjør det nødvendig.

§ 4-6. Reservert studieplass

(1) Søknad om reservert studieplass kan innvilges dersom det har oppstått uforutsette og tungtveiende forhold som gjør at søkeren ikke kan benytte studieplassen. Slike grunner kan være fødsel, adopsjon, innkalling til førstegangstjeneste eller andre tungtveiende grunner.
(2) Søknaden må fremsettes senest tre uker etter at søkeren mottok tilbud om studieplass.
(3) Studieplassen kan reserveres inntil 2 år.
(4) En student som er innvilget reservert studieplass, er garantert å få studieplass på det aktuelle studieprogrammet ved neste ordinære opptak. Det forutsettes at studietilbudet fremdeles eksisterer og at studenten søker på studieprogrammet innen neste ordinære søknadsfrist.

§ 4-7. Betinget opptak

(1) Med mindre annet er fastsatt i studieplan, kan det gis betinget opptak til masterprogram og påbyggingsstudier på høyere grads nivå til søkere som mangler inntil 15 studiepoeng.
(2) Betinget opptak forutsetter at manglende eksamener avlegges og bestås ved første mulige anledning og senest innen 1 år. Et eventuelt krav om vektet karaktergjennomsnitt på C eller bedre må oppfylles.
(3) Det kan ikke gis betinget opptak til søkere som ikke kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk og engelsk. Søkere til studier som bygger på bachelorgrad med fordypningsenhet, kan ikke mangle emner i fordypningsenheten. Andre begrensinger for betinget opptak kan fastsettes i studieplan.
(4) Studenter som går opp til eksamen i et studieprogram de har fått betinget opptak til, gis ikke uttelling for studiepoeng før betingelsene for opptaket er oppfylt.
(5) Betinget opptak kan bare gis til søkere til masterprogram og påbyggingsstudier på høyere grads nivå.

§ 4-8. Betinget tilbud

(1) Betinget tilbud kan gis til søkere som avslutter kvalifiserende utdanning i søknadssemesteret. Søkere med betinget tilbud må dokumentere opptakskravene innen nærmere angitt frist for å beholde tilbudet.
(2) Det gis ikke betinget tilbud til søkere som mangler språkkrav, eller søkere som har statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS eller Sveits.

§ 4-9. Nytt opptak etter opphør eller tap av studierett

(1) Studenter som har mistet studieretten må som hovedregel søke opptak på nytt på ordinær måte, og kan få godkjent tidligere beståtte emner etter bestemmelsene i § 5-1.
(2) Studenter som har mistet studieretten etter bestemmelser i denne forskriften, og som mangler en tredjedel eller mindre av det antall studiepoeng som kreves for å fullføre et studieprogram, kan søke til fakultetet om å få gjenopprettet studieretten til studieprogrammet. Allerede avlagte emner må være faglig godkjent, jf. § 5-1.
(3) Gjenopprettelse av studieretten kan kun innvilges dersom det er ledig kapasitet på det kullet hvor søkeren plasseres inn. Dersom studieretten gjenopprettes, skal studenten tildeles ny studierettsperiode i tråd med gjeldende utdanningsplan. Om studenten blir forsinket, og dette ikke skyldes innvilget permisjon, kan ikke studieretten forlenges med mer enn ett semester. Gjenopprettelse av studieretten etter denne bestemmelsen kan innvilges kun en gang. Søknad om gjenopprettelse av studieretten kan ikke innvilges hvor studieprogrammet er lagt ned, så fremt ikke annet følger av nasjonale forskrifter. Søknad om gjenopprettelse kan ikke innvilges dersom den totale studierettsperioden vil bli vesentlig lengre enn det som fremgår av § 6-2.
(4) Søknadsfrist for gjenopprettelse av studierett etter denne bestemmelsen skal fremgå av studiekalenderen. Gjenopprettelse av studierett etter denne bestemmelsen kan tidligst få virkning fra kommende semester.
(5) Ved nytt opptak må studenten følge studieplanen for det kull han eller hun tas opp til.
(6) Studenter som har fullført et studieprogram og ønsker å gjenta en bestått eksamen, henvises til å søke opptak til enkeltemne for tilsvarende program.
(7) Forskriftens bestemmelser om antall forsøk til eksamen gjelder også ved opptak etter denne paragrafen.

Kapittel 5. Godkjenning av annen utdanning og dokumentert realkompetanse.

§ 5-1. Faglig godkjenning

(3) Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold i samme grad.
(4) Det gis normalt ikke godkjenning for deler av emner.
(5) Overlapping i faglig innhold gir reduksjon i studiepoeng, og skal fremgå av karakterutskrift eller vitnemål. Studiepoengreduksjon foretas i det emnet som gir det gunstigste resultat for studenten.
(6) Faglig godkjenning etter disse bestemmelsene skal fremgå av vitnemål.
(7) Studenter som skal ta deler av sin utdanning ved annen institusjon bør søke om forhåndsgodkjenning.

Kapittel 6. Studierett og permisjon

§ 6-1. Studierett

(1) Den som har akseptert tilbud om studieplass ved universitetet har studierett til vedkommende studieprogram eller emne.
(2) For å beholde sin studierett må studenten hvert semester og innen fastsatte frister;
  1. betale semesteravgift,
  2. betale kopinoravgift,
  3. betale avgift til læremidler og materialkostnader tilknyttet undervisningen hvor dette følger av studieplan og emnebeskrivelser,
  4. betale egenbetaling/studieavgift hvor dette fremgår av studieplan/emnebeskrivelser, og
  5. fullføre semesterregistrering.
(3) Studierett innebærer blant annet rett til deltakelse i all organisert undervisning, veiledning, øvelser, oppgaveløsning, feltarbeid, laboratoriekurs, praksisstudier med videre, i tillegg til eksamener og annen vurdering som følger av studieplanen. Se likevel bestemmelser om frister og andre vilkår for å melde seg til vurdering og gå opp til eksamen i forskriftens kapittel 7.
(4) Studieretten gjelder som utgangspunkt for den normerte tid som følger av studieplanen.

§ 6-2. Normert tid og utvidet studierett

(1) Normert studietid for studieprogrammet skal fremgå av studieplanen.
(2) En student som er innvilget permisjon får sin studierett forlenget tilsvarende permisjonens lengde.
(3) Hvor studenten av andre årsaker enn innvilget permisjon er forsinket i sine studier, kan studierettsperioden forlenges. Ved forlengelse av studieretten etter denne bestemmelsen, kan studieretten til gradsgivende studieprogram forlenges til inntil det dobbelte av studieprogrammets normerte tid, og kommer i tillegg til eventuell forlengelse som følge av permisjon.
(4) Studenter ved andre studieprogram enn de som er gradsgivende, har rett til å beholde studieretten i to semester utover normert tid ved forsinkelse i studiene. Forlengelse av studieretten etter denne bestemmelsen kommer i tillegg til forlengelse som følge av permisjon.
(5) Det enkelte fakultet kan selv, med bakgrunn i faglige vurderinger, oppstille krav til studieprogresjon. Slike progresjonskrav skal følge av den enkelte studieplan. Studenter som ikke overholder progresjonskravene, kan få sin utdanningsplan revidert eller få sin studierett inndratt.

§ 6-3. Opphør av studierett

Studieretten opphører når studieprogrammet er fullført. Tilsvarende gjelder når
  1. studenten selv sier fra seg studieplassen, eller
  2. studenten har overskredet studierettsperioden uten å fullføre.

§ 6-4. Tap av studierett

Studenten kan miste sin studierett dersom
  1. studenten ikke overholder sine plikter etter § 6-1,
  2. studenten har benyttet maksimalt antall forsøk til vurdering i emne som etter studieplanen er obligatorisk (for praksis og masteroppgaver gjelder henholdsvis § 7-5 åttende ledd og § 7-8 andre ledd),
  3. studenten ikke har avlagt studiepoeng tilknyttet studieprogrammet de siste to semestrene,
  4. studenten ikke oppfyller de krav til progresjon i studiene som følger av den enkelte studieplan eller nasjonale forskrifter, eller
  5. studenten etter forespørsel ikke legger frem originaldokumentasjon brukt i opptaket eller som grunnlag for godkjenning av ekstern utdanning.

§ 6-5. Permisjoner

(1) Studenter har rett til permisjon fra studiene ved tjeneste etter forsvarsloven § 17, verv i studentpolitiske eller folkevalgte organer, og når det foreligger andre særlige grunner. Permisjon etter denne bestemmelsen skal innvilges så lenge behovet for permisjon er til stede, og studenten beholder studieretten og har rett til å gå opp til eksamen i permisjonsperioden dersom vilkårene for dette er oppfylt.
(3) For studenter på studieprogram av minimum 90 studiepoengs omfang, og som har bestått minimum 30 studiepoeng ved studieprogrammet, kan det innvilges permisjon i inntil ett studieår én gang i løpet av studiet uten å oppgi grunn. Permisjon kan ikke innvilges dersom studentens totale studietid overskrider det dobbelte av normert tid. Permisjon etter denne bestemmelsen gir ikke studenten rett til å gå opp til eksamen i permisjonsperioden.
(4) Studenter som er innvilget permisjon, skal gis anledning til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen, forutsatt at studieprogrammet fortsatt eksisterer. Ved gjenopptagelse av studiene skal det utarbeides en individuell utdanningsplan som normalt skal være tilpasset gjeldende studieplan for det kullet studenten skal følge etter permisjon.

Kapittel 7. Vurdering

§ 7-1. Vurderingsordninger

(1) Rektor fastsetter og definerer hvilke vurderingsordninger som skal benyttes ved universitetet.
(2) Vurderingsordningene skal fremgå av emnebeskrivelsene.

§ 7-2. Ordinær eksamen

Ordinær eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes.

§ 7-3. Ny eksamen og utsatt eksamen

(1) Det arrangeres ny eksamen for kandidater som ikke har bestått siste ordinære eksamen, eller har fått registrert gyldig fravær ved siste ordinære eksamen.
(2) Dersom ny eksamen arrangeres, vil alle som oppfyller vilkårene for å gå opp til den aktuelle eksamen ha adgang.
(3) Ny eksamen arrangeres normalt i påfølgende semester. Det arrangeres normalt kun én ny eksamen i perioden mellom to ordinære eksamener.
(4) Dersom det i studieplanen er krav om at et spesifikt emne/eksamen er bestått for videre studieprogresjon, vil ny eksamen arrangeres før, eller i forbindelse med oppstart av, påfølgende semester.
(5) Utsatt eksamen kan tilbys kandidater med fravær som skyldes forhold som reguleres av lov om universiteter og høyskoler § 10-6 ved eksamen, dersom det foreligger særlige grunner for å sette opp slik eksamen før ny eksamen etter første ledd. Dekan avgjør om det skal arrangeres utsatt eksamen i det enkelte emne.
(6) Ved ny og utsatt eksamen gjelder samme pensumlitteratur og vurderingsform som ved siste ordinære eksamen.
(7) Kandidater som ikke har bestått, som har avbrutt eller har gyldig fravær fra praksis, har som hovedregel ikke adgang til ny praksis før ved neste ordinære gjennomføring. Praksisperiodene skal fremgå av den enkelte studieplan.

§ 7-4. Ekstraordinær eksamen

Ekstraordinær eksamen kan ved behov arrangeres når et emne opphører eller når det er mer enn ett år mellom emnet skulle gått ordinært. Slik eksamen arrangeres normalt innen ett år etter siste ordinære eksamen i emnet. Dersom slik eksamen arrangeres gjelder samme regler for oppmelding som til ordinær eksamen. Dekan ved det enkelte fakultet avgjør om og når slik eksamen eventuelt arrangeres.

§ 7-5. Vilkår for å framstille seg til vurdering

(1) Studenter har adgang til undervisning og eksamen i samsvar med studieplan for det aktuelle studieprogrammet eller individuell utdanningsplan, jf. § 7-7 for oppmelding til vurdering.
(2) Studenter som ønsker å ta eksamen i emner som ikke inngår i deres utdanningsplan, kan melde seg til oppsatte eksamener dersom de fyller alle nødvendige krav for dette.
(3) Studenten må innen fastsatte frister melde seg til vurdering, og ha oppfylt de plikter som følger av § 6-1.
(4) Det er ikke adgang til å gå opp til samme eksamen mer enn tre ganger. Flere eksamensforsøk kan likevel innvilges dersom vilkårene i sjette eller syvende ledd er oppfylt. Unntaket i sjette og syvende ledd gjelder ikke for kandidat-, bachelor- og masteroppgaver. Det gjelder egne regler for antall forsøk på kandidat-, bachelor- og masteroppgaver jf. § 7-8.
(5) Begrensningen i antallet eksamensforsøk gjelder også dersom emnet har skiftet emnekode, inngår med ulik kode i flere studieprogrammer eller inngår i ny form i et studieprogram i tilknytning til en overgangsordning. Begrensningen i antallet eksamensforsøk gjelder også ved nytt opptak til det samme eller et annet studieprogram hvor emnet inngår.
(6) Kandidater som har benyttet tre eksamensforsøk til samme eksamen uten å ha bestått, skal ved søknad om et fjerde forsøk gis veiledning ved sitt fakultet. Kandidaten må dokumentere at slik veiledning har funnet sted for å få anledning til å melde seg til et fjerde forsøk. Oppmelding til fjerde forsøk til eksamen skal som hovedregel skje innen ordinære oppmeldingsfrister til eksamen.
(7) Eksamenskontoret kan etter søknad innvilge et femte forsøk. Femte forsøk kan kun innvilges dersom kandidaten ved å bestå eksamen i emnet vil fullføre en grad eller yrkesutdanning ved universitetet. Oppmelding til femte forsøk til eksamen skal som hovedregel skje innen ordinære oppmeldingsfrister til eksamen.
(9) Rektor kan fastsette begrensninger i adgangen til å gjenta allerede beståtte eksamener dersom det er faglig begrunnet.

§ 7-6. Forkunnskaper og obligatoriske krav

(1) Emnebeskrivelsen kan fastsette krav til forkunnskaper for å melde seg til undervisning og eksamen i et emne.
(2) Emnebeskrivelsen kan fastsette obligatoriske krav for å få adgang til å gå opp til eksamen i emnet. Om kravene ikke er et vilkår for å få gå opp til eksamen skal alle krav være fullført for å få sammenslått karakter i emnet.
(3) Studenter som ikke får godkjent obligatoriske krav må som hovedregel delta på nytt i sin helhet ved neste ordinære gjennomføring.
(4) En student kan søke om tilrettelegging av obligatoriske krav i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 10-5. En alternativ plan må som hovedregel være gjennomført før avsluttende vurdering i emnet. Dekan avgjør søknader om tilrettelegging etter denne bestemmelsen.

§ 7-7. Oppmelding til vurdering

(1) Dato for ordinær eksamen skal normalt være kunngjort i Studentweb senest ved oppstart av det semester ordinær eksamen er planlagt gjennomført. Dato for ny eksamen skal være kunngjort senest to uker før eksamensdato.
(2) Eksamenssted følger normalt undervisningsstedet. For emner som har undervisning på flere studiesteder, kan fakultetet åpne for at studentene kan velge eksamenssted blant disse undervisningsstedene. I emner med utelukkende digital undervisning med en vurderingsform som krever oppmøte ved et av universitetets studiesteder for eksamensavvikling, fremgår eksamenssted(er) av emnebeskrivelsen. For bidrags-/oppdragsfinansierte studier kan det avtales egne bestemmelser for valg av eksamenssted.
(3) Studenten melder seg til vurdering i de emner som følger av utdanningsplanen gjennom å fullføre semesterregistreringen i Studentweb innen fastsatte frister i studiekalenderen. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at sine vurderingsmeldinger til enhver tid er korrekte, samt å holde seg orientert om eksamenstid og -sted.
(4) Tilsvarende gjelder for oppmelding til eksamen som ikke følger av utdanningsplanen.
(5) Der det gjelder særlige frister for oppmelding til ny/utsatt eksamen, må studenten selv melde seg innen fristen for den aktuelle eksamen.
(6) Dersom særlig tungtveiende grunner foreligger, kan studiedirektør etter søknad godkjenne oppmelding til eksamen også etter fristen. I vurderingen skal det legges særlig vekt på studentens mulighet til å ferdigstille utdanningen det aktuelle semesteret, og hvorvidt studenten kan unngå vesentlige forsinkelser av sine studier dersom oppmelding innvilges.
(7) Kandidater kan selv trekke seg fra eksamen senest to uker før eksamensdato. Kandidater kan trekke seg fra levering av masteroppgave frem til innleveringsfrist. Trekk fra eksamen gjøres i Studentweb. Eksamensforsøk vil da ikke bli registrert.

§ 7-8. Særskilte bestemmelser om FoU-oppgave, kandidatoppgave og bacheloroppgave, masteroppgave og mappeeksamen

(1) Det gis adgang til kun 3 forsøk på kandidatoppgave og bacheloroppgave. Dersom en oppgave blir vurdert til ikke bestått, kan kandidaten velge mellom å levere oppgaven på nytt i bearbeidet form eller å levere en helt ny oppgave. Kandidaten kan levere samme oppgave i bearbeidet form én gang. Dersom oppgaven er resultat av et gruppearbeid, kan gruppen levere samme oppgave i bearbeidet form én gang. Oppgaver som er resultat av et gruppearbeid kan ikke bearbeides individuelt. Ny innlevering av bearbeidet oppgave regnes som et tellende eksamensforsøk. Dersom en bearbeidet oppgave blir vurdert til ikke bestått, må kandidaten utarbeide en helt ny oppgave. Ved innlevering av ny oppgave, må normalt obligatoriske krav knyttet til bachelor- eller kandidatoppgaven gjennomføres på nytt. Bestemmelsene i dette ledd gjelder tilsvarende for obligatorisk FoU-oppgave i grunnskolelærer- og lektorutdanningen.
(2) Det gis adgang til kun 2 forsøk på masteroppgave. Dersom en masteroppgave blir vurdert til ikke bestått, kan kandidaten velge mellom å levere oppgaven på nytt én gang med vesentlige endringer eller å levere en helt ny oppgave. Dersom masteroppgaven er resultat av et gruppearbeid, kan gruppen levere oppgaven på nytt én gang med vesentlige endringer. Masteroppgave som er resultat av et gruppearbeid kan ikke bearbeides individuelt. Ny innlevering av bearbeidet oppgave regnes som et tellende eksamensforsøk. Ved ny levering har kandidaten krav på veiledning i et omfang bestemt av dekan. Ny veiledningsavtale skal inngås. I veiledningsavtalen skal det fremgå om kandidaten skal levere en bearbeidet eller helt ny oppgave. Kandidater som har fått vurdert masteroppgave til bestått karakter, kan ikke levere ny oppgave til vurdering innenfor samme studieprogram. En student som har fått karakteren D eller E på masteroppgaven i mastergraden regnskap, revisjon og bærekraft, kan etter søknad til fakultetet gis anledning til å skrive ny masteroppgave én gang.
(3) Dersom en mappeeksamen blir vurdert til ikke bestått, kan kandidaten ved ny eksamen levere samme mappeeksamen i bearbeidet form. Dersom mappeeksamen er resultat av et gruppearbeid, kan gruppen ved ny eksamen levere samme mappeeksamen i bearbeidet form. Mappeeksamen som er resultat av et gruppearbeid kan ikke bearbeides individuelt. Ny innlevering av bearbeidet mappeeksamen regnes som et tellende eksamensforsøk. Dersom kandidaten ikke fremstiller seg til ny eksamen eller ikke består ny eksamen, henvises kandidaten til neste ordinære mappeeksamen. Ved neste ordinære eksamen må kandidaten utarbeide en ny mappeeksamen.
(4) Dersom kandidaten i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 12-4 har fått annullert oppgave som er nevnt i denne bestemmelsen, må kandidaten ved et eventuelt nytt forsøk utarbeide helt ny oppgave.
(5) Oppgaveformer som nevnt i denne bestemmelsen kan ikke leveres til ny vurdering i bearbeidet form ved bestått resultat.
(6) Mastergradsoppgaver eller tilsvarende er i utgangspunktet offentlige og gjøres åpent tilgjengelig i universitetets digitale arkiv så fremt de ikke inneholder opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Den enkelte kandidat kan reservere seg mot slik tilgjengeliggjøring. Fakultetene kan også unnta oppgaver fra offentligheten dersom det foreligger tungtveiende grunner. Dette skal fremgå av veiledningsavtalen fakultetet har med den enkelte kandidat.

Kapittel 8. Gjennomføring av vurdering

§ 8-1. Språk og målform

(1) Eksamensoppgaver gis på emnets undervisningsspråk, såfremt ikke annet følger av emnebeskrivelsen.
(2) Eksamensoppgaver skal besvares på emnets undervisningsspråk, såfremt ikke annet følger av emnebeskrivelsen. Dersom eksamen skal besvares på norsk, kan den også besvares på svensk eller dansk, såfremt ikke annet fremgår av emnebeskrivelsen. Dersom emnebeskrivelsen ikke setter krav til prøving i et bestemt språk eller en bestemt norsk målform, kan kandidaten selv velge hvilken norsk målform som benyttes i besvarelsen.
(4) Kandidater med annet morsmål enn norsk, og som heller ikke har hatt vurdering i norsk fra videregående opplæring, kan i særskilte tilfeller søke om å få oppgavetekst og få levere besvarelse på engelsk.
(5) Søknad som nevnt i fjerde ledd må være fremsatt innen fristen for oppmelding til eksamen, og vurderes konkret for den enkelte eksamen.

§ 8-2. Digital eksamen

Det kreves at kandidaten disponerer egen bærbar datamaskin med administrasjonsrettigheter til bruk ved digital skoleeksamen. Det kan stilles spesifikke krav til innhold og programvare til bruk ved slik eksamen. Universitetet har ansvar for å gjøre slikt innhold og programvare tilgjengelig for kandidatene i god tid før eksamen. Kandidaten har selv ansvar for å mestre bruk av datamaskin ved digital skoleeksamen. Kandidaten bør også medbringe mobiltelefon på skoleeksamen for tofaktorautentisering.

§ 8-3. Hjelpemidler til eksamen

(1) Oversikt over tillatte hjelpemidler ved eksamen skal være angitt i emnebeskrivelsen, og skal fremgå av eksamensoppgaven. I den grad det tillates innarbeidelse av et tillatt hjelpemiddel, skal dette fremgå av emnebeskrivelsen.
(2) Kandidaten er selv ansvarlig for å gjøre seg kjent med hva som er tillatte hjelpemidler ved den enkelte eksamen.

§ 8-4. Tilrettelegging ved eksamen

(2) Søknad om tilrettelegging må fremsettes innen de frister som fremgår av studiekalenderen. I tilfeller hvor behovet for tilrettelegging ved eksamen har oppstått etter søknadsfristen, eller det foreligger andre særlige grunner til fristoversittelsen, kan likevel søknaden tas til behandling. I slike tilfeller må søknad fremsettes uten ugrunnet opphold, og ikke senere enn en uke før eksamen.
(3) Kandidaten er selv ansvarlig for å dokumentere sitt behov for tilrettelegging gjennom uttalelse fra lege eller annen sakkyndig. Dokumentasjonen bør være oppdatert, og skal være egnet som grunnlag for å vurdere behov for tilrettelegging av eksamen på universitetsnivå.
(4) Tilrettelegging av eksamen skal ha som formål å oppveie funksjonsnedsettelsen eller det særskilte behovet i størst mulig grad. Tilrettelegging som vil kunne redusere de faglige krav i det enkelte emne eller studium skal ikke innvilges.
(5) Kandidater med varig behov for tilrettelegging kan innvilges tilrettelegging for normert tid for det enkelte studieprogram. Er studenten forsinket i sine studier utover normert tid, må det søkes på nytt.

§ 8-5. Eksamenstid

(1) Eksamenstidspunkt kunngjøres i Studentweb.
(2) En eksamen anses som påbegynt når eksamensoppgaven deles ut eller gjøres tilgjengelig.
(3) I vurderingsformen «praksis» er eksamen påbegynt ved angitt oppmøtetidspunkt første dag av aktuell praksis.

§ 8-6. Fravær fra eksamen og avbrutt eksamen

(1) Den som ikke trekker seg fra eksamen innen fristene angitt i § 7-7 sjuende ledd, og som ikke har fått godkjent gyldig fravær fra eksamen, regnes for å ha fremstilt seg til eksamen og brukt ett eksamensforsøk.
(2) Kandidater som uteblir fra en eksamen de er oppmeldt til, og som påberoper seg gyldig fravær fra denne, må innen to uker, fremlegge skriftlig dokumentasjon av forholdet. Ved egen sykdom eller sykdom i nærmeste familie skal det fremlegges legeerklæring. Legeerklæringen må være egnet til å dokumentere fravær for den konkrete eksamenen.
(3) Dersom en kandidat avbryter eksamen som gjennomføres under tilsyn uten å levere sin besvarelse eller leverer en blank besvarelse, regnes dette som avbrutt eksamen. Kandidater som avbryter en påbegynt skoleeksamen, skal undertegne og levere skjema for avbrutt eksamen. Avbrutt eksamen regnes som et tellende forsøk til eksamen. Gyldig fravær etter § 8-6 andre ledd, gjelder tilsvarende for kandidater som avbryter eksamen.
(4) Gyldig fravær fra hele eller deler av hjemmeeksamen, oppgave eller andre innleveringer, gir ikke rett til forlenget innleveringsfrist.
(5) For praksisstudier kan det vedtas egne bestemmelser som skal fremgå av studieplanen.
(6) Ved fravær fra muntlig eller praktisk del der eksamen utgjøres av skriftlig arbeid med påfølgende justering etter muntlig eller praktisk eksamen, beholdes midlertidig karakter etter § 10-3 9. ledd til justering er gjennomført og endelig karakter gitt. Ved fravær skal kandidaten meldes opp til ny muntlig eller praktisk eksamen ved neste eksamensavvikling. Dersom det skriftlige arbeidet ble vurdert til ikke bestått er denne karakteren endelig
(7) Kandidater som har levert sin besvarelse til eksamen, kan ikke påberope seg gyldig fravær og på denne måten unndra eksamensbesvarelsen fra sensur.

Kapittel 9. Fusk, annullering, utestenging og bortvisning

§ 9-1. Fusk, annullering og utestengelse

(1) Å skaffe seg adgang til eksamen eller obligatoriske aktiviteter ved forsettlig eller grovt uaktsomt uredelig opptreden, kan medføre at eksamenen eller aktiviteten annulleres, jf. lov om universiteter og høyskoler § 12-4. Studenten kan utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved alle universiteter og høyskoler i inntil ett år. I særlig grove tilfeller kan studenten utestenges i inntil to år.
(2) Forsettlig eller grovt uaktsomt fusk eller forsøk på fusk i forbindelse med gjennomføringen av eksamen eller obligatoriske aktiviteter eller forut for endelig sensur, kan medføre annullering av aktuell eksamen eller aktivitet, jf. lov om universiteter og høyskoler § 12-4. Studenten kan utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved alle universiteter og høyskoler i inntil ett år. I særlig grove tilfeller kan studenten utestenges i inntil to år.
(3) Forsettlig medvirkning til opptreden som beskrevet i første og andre ledd, kan medføre at studenten utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved alle universiteter og høyskoler i inntil ett år, jf. lov om universiteter og høyskoler § 12-4.
(4) Vedtak etter første til tredje ledd fattes av institusjonens nemnd for studentsaker.
(5) Som fusk eller forsøk på fusk regnes blant annet:
  1. Å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen. Dersom det er eksamen med forutgående kontroll av hjelpemidler gjelder tilsvarende dersom ulovlige hjelpemidler avdekkes under kontrollen.
  2. Å presentere andres publiserte eller upubliserte arbeid som sitt eget.
  3. Å benytte eget arbeid som tidligere har gitt uttelling i form av studiepoeng eller som har gitt adgang til eksamen uten tilstrekkelig kildehenvisning.
  4. Å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger.
  5. Å generere besvarelse ved hjelp av kunstig intelligens, og levere den helt eller delvis som egen besvarelse, dersom ikke annet er opplyst for den enkelte eksamen.
  6. Å rettsstridig fabrikkere data eller kilder i forbindelse med studentarbeider.
  7. Ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper.
  8. Å handle i strid med retningslinjer for eksamen.
  9. Å ha fusket ved gjennomføring av obligatoriske krav, intern prøving eller manipulasjon av oppmøteregistrering for obligatorisk deltakelse i undervisning.
(6) Manglende kjennskap til regler om fusk, kildebruk, tillatte hjelpemidler, retningslinjer for eksamen og lignende fritar ikke studenten for ansvar.
(7) Dersom det under en eksamen eller hjelpemiddelkontroll oppstår mistanke om fusk, skal kandidaten straks gjøres oppmerksom på at forholdet blir rapportert. Ulovlige hjelpemidler skal inndras umiddelbart. Kandidaten skal gis rett til å fullføre eksamen.
(8) Dersom det oppstår mistanke om fusk, sperres sensur til det foreligger vedtak om at fusk ikke har forekommet.
(9) Annullering av eksamen som følge av fusk regnes som et tellende eksamensforsøk.

§ 9-2. Bortvisning og utestenging fra institusjon

(1) En student kan bortvises med umiddelbar virkning hvis studenten forstyrrer undervisningen eller medstudenters arbeid.
(2) Studenter som tross skriftlig advarsel fra studiedirektør opptrer som beskrevet i lov om universiteter og høyskoler § 12-4 2. ledd kan etter vedtak i universitetets nemnd for studentsaker bortvises fra bestemte områder ved institusjonen i inntil ett år. Hvis en student etter skriftlig advarsel fra utdanningsdirektøren fortsatt ikke respekterer slik bortvisning, kan studenten etter vedtak i universitetets nemnd for studentsaker bli utestengt fra studiet og fratas retten til å gå opp til eksamen ved alle universiteter og høyskoler i inntil ett år.
(3) Studenter som har opptrådt grovt klanderverdig overfor pasienter, brukere, barnehagebarn, elever eller andre som studenten har med å gjøre som del av klinisk undervisning eller praksis som beskrevet i lov om universiteter og høyskoler § 12-6 første ledd, kan etter vedtak i universitetets nemnd for studentsaker bli utestengt og fratas retten til å gå opp til eksamen i inntil tre år i studier med klinisk undervisning eller praksis.
(4) En student som tross skriftlig advarsel fra utdanningsdirektøren har brukt klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i strid med lov om universiteter og høyskoler § 12-8 1. ledd, kan etter vedtak av utdanningsdirektøren bortvises i inntil ett år. Hvis studenten til tross for skriftlig advarsel fra utdanningsdirektøren ikke etterkommer et vedtak om bortvisning, kan studenten etter vedtak i universitetets nemnd for studentsaker utestenges fra studiet i inntil ett år.

Kapittel 10. Sensur

§ 10-1. Vurderingsuttrykk

(1) Følgende vurderingsuttrykk benyttes ved universitetet:
  1. Godkjent / ikke godkjent
  2. Bestått / ikke bestått
  3. En gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. Det er fastsatt generelle, kvalitative beskrivelser for skalaen, se universitetets nettsider.
(2) I emner med sammensatt vurdering, må alle delene være vurdert til bestått eller godkjent før det gis endelig karakter i emnet.
(3) Dersom en student har avlagt samme eksamen flere ganger, gjelder den beste karakteren.

§ 10-2. Sensorordninger

(1) Det skal benyttes to sensorer, hvorav minst én ekstern sensor, i følgende tilfeller
  1. Ved bedømmelse av alle kandidaters selvstendige arbeid på masternivå (masteroppgave).
(2) Det skal benyttes to sensorer i følgende tilfeller:
  1. Ved bedømmelse av alle kandidaters selvstendige arbeid på lavere grads nivå (bacheloroppgave eller kandidatoppgave) og eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer.
  2. Ved bedømmelse av muntlig eksamen og vurdering av praktiske eksamener og lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve og derfor ikke kan påklages.
(3) Ekstern sensor kan ikke ha vært ansatt ved Nord universitet i siste foregående semester.

§ 10-3. Sensur

(1) Sensorer oppnevnes av dekan ved det enkelte fakultet. Klagesensorer skal oppnevnes samtidig.
(2) Det skal utarbeides skriftlig sensorveiledning for alle eksamener. Sensorveiledningen skal være tilgjengelig for sensorene i forbindelse med sensur. Sensorveiledningen gjøres tilgjengelig for kandidatene etter at resultatet av sensuren er kunngjort.
(3) Kandidaten skal sikres anonym sensur så langt det er mulig.
(4) Ved vurdering av kandidat-, bachelor- og masteroppgaver kan ikke kandidatens veileder være sensor. Ved behov kan sensorkommisjonen be veileder om en skriftlig redegjørelse for veiledningsprosessen.
(6) Følgende sensurfrister gjelder for masteroppgaver og lignende avhandlinger:
  1. For bacheloroppgaver og kandidatoppgaver av minst 20 studiepoengs omfang skal sensur kunngjøres innen 20 virkedager fra innleveringsfristen.
  2. For masteroppgaver skal sensur kunngjøres innen 30 virkedager fra innleveringsfristen.
(7) For muntlige eller praktiske eksamener skal sensur kunngjøres senest 24 timer etter siste eksamensdag i eksamensavviklingen.
(8) For skriftlige arbeid med påfølgende justering etter muntlig eller praktisk eksamen, kunngjøres sensur for det skriftlige arbeidet senest 24 timer før muntlig eller praktisk eksamen. Det skriftlige arbeidet må være vurdert til bestått for å kunne avlegge etterfølgende muntlig eller praktisk eksamen. Der det skriftlige arbeidet er vurdert til F er denne karakteren endelig.
(9) Sensur kunngjøres på Studentweb. For muntlige og praktiske eksamener kan sensur meddeles muntlig i forkant av kunngjøring på Studentweb.

§ 10-4. Adgang til eksemplarfremstilling ved plagiatkontroll

Sensur inkluderer plagiatkontroll av innleverte eksamensbesvarelser og studentarbeid. Universitetet kan lagre og bruke eksamensbesvarelser og studentarbeid (eksemplarfremstilling) i forbindelse med plagiatkontroll av fremtidige eksamensbesvarelser og studentarbeid.

Kapittel 11. Begrunnelse og klage

§ 11-1. Begrunnelse for karakterfastsetting

(1) Kandidaten kan kreve begrunnelse for vurderingen av sin eksamensprestasjon.
(2) For skriftlige eksamener må krav om begrunnelse være fremsatt via Studentweb innen en uke etter sensur er kunngjort.
(3) For muntlige eksamener eller ved bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakter er meddelt.
(4) For eksamen hvor den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve kan krav om begrunnelse fremsettes først når den endelige karakteren er kunngjort.
(5) Begrunnelse skal gis innen to uker. Emneansvarlig avgjør om begrunnelse skal gis skriftlig eller muntlig.
(6) Det er individuell rett til å be om begrunnelse ved gruppeeksamen.

§ 11-2. Klage over karakterfastsetting

(1) Klage over karakterfastsetting kan fremsettes via Studentweb innen tre uker fra resultatet ble kunngjort. Har kandidaten fremsatt krav om begrunnelse eller klaget over formelle feil, løper klagefristen for sensur fra tidspunktet begrunnelse er gitt eller klagen over formelle feil avgjort. Ved gruppeeksamen vil en slik utvidelse av klagefrist kun gjelde for de kandidater som har fremsatt krav om begrunnelse eller klaget over formelle feil ved eksamen.
(2) For eksamen hvor den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve kan klage fremsettes først når den endelige karakteren er kunngjort. Dersom eksamen består av skriftlig prøve med muntlig justering, og karakteren endres etter ny sensur av den skriftlige del av eksamenen, holdes ny muntlig prøve til fastsetting av endelig karakter.
(3) Bedømmelse ved muntlig eksamen, praksis, praktiske eksamener eller lignende, som etter sin art ikke kan etterprøves, kan ikke påklages.
(4) Hvis karakteren ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra ordinær sensur, gjennomføres ytterligere en vurdering før endelig karakter fastsettes. Sensorene fra ordinær sensur og ny sensur skal foreta vurderingen i fellesskap.
(5) Det er individuell klagerett ved gruppeeksamen. En eventuell endring av karakter etter klage vil kun gjelde for den som har klaget.

§ 11-3. Klage over formelle feil

Formelle feil ved eksamen eller sensur kan påklages i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 11-9. Slik klage må fremsettes innen tre uker etter at kandidaten ble kjent med det forhold som ligger til grunn for klagen. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra kandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.

Kapittel 12. Vitnemål og karakterutskrift

§ 12-1. Vitnemål

(1) Det utstedes vitnemål og Diploma supplement etter avsluttet grad, yrkesutdanning, herunder praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), eller annet studieprogram av minimum to års fulltidsstudier.
(2) Når en student fullfører studiet og blir kvalifisert for en grad, utstedes digitalt vitnemål. Oppnådd grad med resultater er tilgjengelig via Vitnemålsportalen.
(3) Har studenten klaget jf. § 11-2 eller § 11-3, må studenten avvente resultatet av klagebehandlingen før vitnemål blir utstedt. Har studenten allerede fått utstedt vitnemål som omfatter den aktuelle eksamen, vil vitnemålet bli satt som ugyldig til klagesaken er ferdig behandlet. For utdanninger hvor skikkethetsvurdering inngår, kan vitnemål holdes tilbake til studenten er vurdert å være skikket for yrket.
(4) En kandidat som forbedrer sitt resultat i et emne som inngår i grunnlaget for et vitnemål, må dokumentere dette med separat karakterutskrift.
(5) I følgende tilfeller kan vitnemål utstedes på papir:
  1. dersom studenten mangler norsk fødselsnummer eller D-nummer
  2. dersom studenten har fått digitalt vitnemål, men har behov for å vise fram et vitnemål på papir til utdanningsinstitusjoner eller arbeidsgivere i utlandet.
(6) Ved tap av vitnemål utstedt på papir, kan studenten i særskilte tilfeller (for eksempel etter brann) om mulig få utstedt duplikat etter søknad. Søknaden må være dokumentert. Studenten vil bli avkrevd avgift for utstedelse av duplikat.
(7) Ved endring av juridisk kjønn, kan studenten om mulig få utstedt duplikat av vitnemålet med nye identitetsopplysninger.
(8) For grader som gis i samarbeid med andre norske eller utenlandske institusjoner (fellesgrader) må minst 30 studiepoeng være avlagt ved Nord universitet. Det skal fremgå av vitnemålet at utdanningen er gitt i samarbeid med andre institusjoner.

§ 12-2. Karakterutskrift

(1) Kandidaten kan fortløpende og ved fullførte studier hente ut karakterutskrift på Studentweb eller Vitnemålsportalen.
(2) Karakterutskriften skal vise karakter for alle emner hvor kandidaten har bestått eksamen. Resultat fra deleksamener fremgår normalt ikke.

Kapittel 13. Privatister

§ 13-1. Privatister

(1) Privatisters adgang til undervisning ved universitetet er begrenset til offentlige forelesninger.
(2) Privatister har rett til å fremstille seg til eksamen dersom de har søkt innen fastsatt frist, og har dokumentert at han eller hun oppfyller opptakskravene og alle andre krav for oppmelding til eksamen, herunder særlige forkunnskapskrav og obligatoriske krav. Privatisters oppmelding til eksamen i emner som inngår i oppdragsfinansierte studier skal normalt avvises.
(3) Privatister kan i tillegg til ordinær semesteravgift avkreves eksamensvederlag fastsatt av styret.
(4) Denne forskriftens bestemmelser for øvrig gjelder også for privatister.

Kapittel 14. Diverse bestemmelser

§ 14-1. Utfyllende bestemmelser

(1) Rektor kan fastsette utfyllende regler innenfor rammen av bestemmelsene i denne forskriften.
(2) Det enkelte fakultet kan fastsette nærmere regler der det er angitt i den enkelte bestemmelse i forskriften. For studier som tilbys i samarbeid mellom to eller flere fakulteter må utfyllende regler godkjennes av de samarbeidende fakulteter.
Fra Rettsregel
Spørsmål og svar om universitets-og-hoyskoleloven
Alle spørsmål og svar →
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.