Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Stavanger

FOR-2025-06-12-1280 · Kunnskapsdepartementet · I kraft 2025-06-12
⚖️ Fastsatt med hjemmel i: universitets-og-hoyskoleloven (med lovkommentar)

Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Stavanger

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1-1. Forskriftens virkeområde

Forskriften gjelder all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Universitetet i Stavanger (UiS). Graden er en fellesgrad mellom Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder, og samarbeidet reguleres av samarbeidsavtalen. Forskriften gir regler om opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle.

§ 1-2. Definisjoner

I denne forskriften menes med:
  1. Doktorgrad: Graden philosophiae doctor (ph.d.) i kunstnerisk utviklingsarbeid, omtales også som kunstnerisk ph.d.
  2. Kandidat: Ph.d.-kandidat i kunstnerisk utviklingsarbeid som er omfattet av forskriftens bestemmelser. Også kalt doktorgradskandidat.
  3. Doktorgradsarbeid: Det arbeidet som utføres av kandidaten innenfor avtalt periode, opplæringsdelen ikke medregnet. Også kalt prosjektet.
  4. Kunstnerisk doktorgradsresultat: Både det utøvende og/eller det skapende kunstneriske resultatet og materialet som dokumenterer kunstnerisk og kritisk refleksjon, som også omtales som refleksjonsdelen. Også kalt doktorgradsresultat.
  5. Kunstnerisk resultat: Det utøvende eller skapende kunstneriske resultatet.

§ 1-3. Omfang, innhold og målsetting for doktorgradsutdanningen

Utdanningen skal kvalifisere for kunstnerisk utviklingsarbeid av internasjonal standard og for annet arbeid i samfunnet hvor det stilles store krav til kunstnerisk innsikt og kompetanse, i samsvar med god akademisk skikk og forskningsetiske standarder.
Utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd med nivå 8 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Utdanningen er normert til tre års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30 studiepoengs omfang.
Utdanningens viktigste komponent er et selvstendig kunstnerisk utviklingsarbeid som gjennomføres under aktiv veiledning.
Den kunstneriske doktorgraden tildeles på grunnlag av:
  • godkjent gjennomføring av opplæringsdelen
  • godkjent kunstnerisk resultat
  • godkjent refleksjonsdel
  • godkjent prøveforelesning over oppgitt emne
  • godkjent offentlig forsvar av det kunstneriske doktorgradsresultatet (disputas).
Doktorgradsutdanningen skal være lagt opp slik at den er mulig å fullføre innenfor normert tidsramme.

§ 1-4. Ansvar for doktorgradsutdanningen

Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for doktorgradsutdanningen.
Fakultetet fatter vedtak om opptak til doktorgradsprogram, oppnevning av veiledere, godkjenning av opplæringsdelen, tvungen avslutning, oppnevning av bedømmelseskomité, retting av formelle feil i refleksjonsdelen, om det kunstneriske doktorgradsresultatet er verdig til å forsvares, og om prøveforelesning over oppgitt emne og disputas kan godkjennes.
Det skal legges til rette for tverrfaglig doktorgradsutdanning, der kandidatene skal knyttes til et doktorgradsprogram ved ett av universitetets fakulteter.

§ 1-5. Ansvar for kvalitetssikring av doktorgradsutdanningen

Doktorgradsutdanningen omfattes av institusjonens kvalitetssystem. Fakultetene skal kvalitetssikre doktorgradsutdanningen i tråd med dette kvalitetssystemet ved Universitetet i Stavanger.

Kapittel 2. Opptak, opptaksperiode og førtidig avslutning

§ 2-1. Vilkår for opptak

For opptak til doktorgradsutdanningen skal søkeren normalt ha en femårig utøvende og/eller skapende mastergrad eller tilsvarende utdanning, i samsvar med beskrivelsene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus, som fakultetet har godkjent som grunnlag for opptak. Fakultetet kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig utdanning som grunnlag for opptak.
Kunstnerisk realkompetanse kan i særskilte tilfeller vurderes som likeverdig så fremt den i omfang og nivå tilsvarer en mastergrad.

§ 2-2. Søknaden

Søknad om doktorgradsstipend som utlyses av universitetet er en søknad om opptak til doktorgradsutdanningen. Den som ansettes kan bli bedt om å supplere søknaden.
Søkere med annen finansiering enn stipend hvor universitetet er arbeidsgiver, sender søknad til fakultetet. Søknaden innleveres på fastsatt søknadsskjema.
Søknad skal inneholde prosjektbeskrivelse og fremdriftsplan. Fakultetet kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon.
Prosjektbeskrivelse, som nevnt i foregående ledd, gjennomgås av kandidat og veileder senest tre måneder etter opptak for å vurdere behov for justeringer.
For søkere som ikke er fullfinansiert gjennom stipendordninger, kreves det dokumentasjon for at minst 50 % av arbeidstiden under studiet kan benyttes til forskerutdanning og at minst ett år kan avsettes til fulltidsstudier.

§ 2-3. Opptaksvedtak

Fakultetets vedtak om opptak baseres på en samlet vurdering av søknaden. Fakultetet kan rangere kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger opptakskapasiteten.
Eventuelle forbehold skal fremgå av opptaksvedtaket.
I vedtaket skal minst en veileder oppnevnes og opptaksperioden skal fastsettes, jf. § 2-4. Krav om residensplikt skal fremgå av opptaksvedtaket.
Opptak skal nektes om avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av det kunstneriske doktorgradsresultatet.
Opptak skal normalt nektes om det ved søknadstidspunkt gjenstår mindre enn ett års fulltidsarbeid med prosjektet.

§ 2-4. Opptaksperiode

Utdanningen er normert til tre års fulltidsstudier. Maksimaltid for gjennomføring av studiet utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid er seks år.
Ved lovhjemlede avbrudd forlenges opptaksperioden tilsvarende. Fakultetet kan forlenge opptaksperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan fakultetet sette ytterligere betingelser.
Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til doktorgradsavtalen, slik at kandidaten kan miste retten til veiledning, undervisning samt tilgang til universitetets infrastruktur.

§ 2-5. Avtale ved opptak til utdanningen (doktorgradsavtalen)

Opptak til utdanningen ved universitetet formaliseres ved at skriftlig avtale underskrives av kandidat og veileder(e), samt ph.d.-programleder og representant for fakultetet, samt eventuell ekstern part. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden. Slik opptaksavtale skal som hovedregel foreligge på tidspunktet opptaksvedtak for den aktuelle kandidaten fattes, eller uten utgrunnet opphold deretter.
I tilfeller hvor kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, skal det inngås egne avtaler i tråd med universitetets retningslinjer for slikt samarbeid. Avtalen skal normalt være inngått samtidig med doktorgradsavtalen.

§ 2-6. Frivillig avslutning før avtalt tid

Kandidaten og institusjonen kan avtale at utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle ansettelsesforhold, finansiering, rettigheter til resultater mv. skal ordnes.

§ 2-7. Vedtak om tvungen avslutning

Vedtak om tvungen avslutning, jf. §§ 2-8 til 2-10, kan innebære at kandidaten mister sin studierett, herunder retten til undervisning, veiledning og tilgang til universitetets infrastruktur, eller retten til å forsvare det kunstneriske doktorgradsresultatet ved Universitetet i Stavanger.
Dersom det skal vedtas tvungen avslutning for en stipendiat ansatt ved Universitetet i Stavanger, må konsekvensene et slikt vedtak skal ha for ansettelsesforholdet vurderes etter arbeidsrettslige regler.

§ 2-8. Tvungen avslutning hvis kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller forpliktelser etter doktorgradsavtalen

Fakultetet selv kan vedta tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen før avtalt tid kandidaten i vesentlig grad ikke oppfyller forpliktelsene sine etter doktorgradsavtalen, jf. universitets- og høyskoleloven § 13-2 andre ledd, så som:
  • Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen.
  • Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt, herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf. § 5-1.
  • Forsinkelse i fremdriften av doktorgradsarbeidet av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid.
Tvungen avslutning etter denne bestemmelsen kan bare vedtas dersom forsinkelsen eller den manglende fremdriften skyldes forhold som kandidaten selv rår over.
Klager behandles av Felles klagenemnd.

Kapittel 3. Veiledning

§ 3-1. Veiledning

Arbeidet med prosjektet skal foregå under individuell veiledning. Fakultet, grunnenhet og veilederne skal sammen sikre at kandidaten deltar i et aktivt fagmiljø.

§ 3-2. Oppnevning av veiledere

Kandidaten skal ha minst to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Veiledere oppnevnes av fakultetet. Hovedveileder skal være oppnevnt på opptakstidspunktet.
Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten, og skal normalt være ansatt ved Universitetet i Stavanger. Dersom fakultetet oppnevner ekstern hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra Universitetet i Stavanger.
Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med hovedveileder.
Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kunstnerisk kompetanse og være aktive innenfor fagfeltet.
Minst én av de oppnevnte veilederne skal ha ledet minst én kandidat gjennom et ph.d.-løp, fra prosjektstart til disputas. Kravet i første punktum kan i særlige tilfeller fravikes. Hvis kravet etter første punktum fravikes plikter veiledere, som ikke allerede har gjennomført slik opplæring, å gjennomføre opplæring som veileder av doktorgradskandidater i løpet av de to første årene av veiledningen.
Kandidat og veileder kan sammen eller hver for seg be fakultetet om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt.
Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved fakultetet.

§ 3-3. Veiledningens innhold

Kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt. Veilederne har ansvar for å følge opp kandidatens faglige utvikling. Kontakthyppigheten skal fremgå av rapporteringen til fakultetet, jf. § 5-1.
Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan.
Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av utdanningen, slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.
Veiledere skal gi råd om avgrensing av tema og problemstillinger og vurdere metoder og resultater, herunder dokumentasjons- og fremstillingsformer, og bidra til orientering i aktuell faglig diskurs. Videre skal veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål.

Kapittel 4. Opplæringsdelen

§ 4-1. Opplæringsdelens formål, innhold og omfang

Fakultetet har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med arbeidet med prosjektet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et doktorgradsarbeid, trening i faglig formidling og innføring i etikk, teori og metode. Opplæringen skal sammen med prosjektarbeidet bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.
Dersom fakultetet ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får tilsvarende opplæring ved andre fakultet og/eller institusjoner.
Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng.
Minst 20 studiepoeng av opplæringsdelen skal normalt avlegges etter opptak. Elementer som skal inngå i opplæringsdelen kan ikke være eldre enn to år ved opptaksdato. Fakultetet kan innvilge unntak fra bestemmelsen i foregående punktum dersom særlige faglige grunner taler for det.

Kapittel 5. Rapportering og underveisvurdering

§ 5-1. Rapportering

Kandidat og veileder har begge et selvstendig ansvar for rapportering. Rapporteringen skal skje til tidspunkter fastsatt av fakultetet og på foreskrevet måte. Manglende eller mangelfull rapportering fra kandidaten, herunder fremdriftsrapportering, kan medføre tvungen avslutning av utdanningen før opptaksperiodens utløp, jf. § 2-8. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten etter denne bestemmelsen kan bli fratatt veilederansvaret.
Kandidat og hovedveileder skal i forbindelse med rapporteringen gå gjennom fremdriftsplanen for prosjektet og vurdere behov for justeringer. Betydelige endringer skal godkjennes av fakultetet.
Fakultetet kan ved behov kreve særskilt rapportering.

§ 5-2. Underveisvurdering

En underveisvurdering av doktorgradsarbeidet skal normalt finne sted i tredje eller fjerde semester. Kandidaten skal ved vurderingen presentere sitt arbeid og motta evaluering. Fakultet oppnevner en eller flere personer til å foreta midtveisevalueringen. Ved underveisvurderingen skal det tas stilling til doktorgradsarbeidets faglige kvalitet og prosjektets fremdrift, og skal gi tilbakemelding til både kandidat, veiledere og fakultet. Dersom evalueringen avdekker vesentlige faglige svakheter eller forsinkelser, skal det iverksettes tiltak for å korrigere situasjonen.

Kapittel 6. Det kunstneriske doktorgradsresultatet

§ 6-1. Krav til det kunstneriske doktorgradsresultatet

Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal bestå av et kunstnerisk resultat samt materiale som dokumenterer kritisk refleksjon. Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal være et selvstendig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til faglig nivå og etiske krav innen fagområdet.
Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal ligge på et nivå som gjør at det kan bidra til utvikling av ny kunnskap, innsikt og erfaring innen fagområdet.
Det kunstneriske resultatet kan bestå av en eller flere deler eller av en samling arbeider som utgjør et hele. Dersom det kunstneriske resultatet består av flere mindre arbeider, skal kandidaten gjøre rede for sammenhengen mellom dem.
Normalt skal bare arbeider som er produsert etter opptak i et ph.d.-program inngå, men unntaksvis kan tidligere arbeider benyttes dersom det har vært en forutsetning i prosjektbeskrivelsen.
Det kunstneriske resultatet skal være et kunstnerisk arbeid på høyt nivå når det gjelder originalitet, uttrykk, sammenheng og formidling. Det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig.
Den kunstneriske og kritiske refleksjonen skal dokumenteres i form av innlevert materiale, særskilt når det gjelder
  • prosess mht. kunstneriske valg og vendepunkt, bruk av teori og metoder, dialog med ulike nettverk og fagmiljøer m.m.
  • plassering og beskrivelse av eget kunstneriske ståsted og arbeid i forhold til det aktuelle fagfeltet, nasjonalt og internasjonalt.
  • bidrag til fagutviklingen i feltet, herunder eventuelle faglige nyvinninger.
Kandidaten velger selv medium og form for refleksjonsdelen og for eventuell annen dokumentasjon.
Fakultetet bestemmer hvilke språk som kan benyttes for refleksjon og dokumentasjon.
Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal dokumenteres i et varig format.

§ 6-2. Fellesarbeid

Fakultetet bestemmer om et kunstnerisk doktorgradsresultat som er produsert av flere i fellesskap, kan innleveres til bedømmelse dersom de individuelle bidragene kan identifiseres.
For arbeider som er blitt til i samarbeid med flere samarbeidspartnere, skal kandidaten følge de normer for kreditering av medvirkning som er allment akseptert i fagmiljøet, i samsvar med internasjonale standarder.
Med doktorgradsresultater hvor det inngår bidrag fra flere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid. Både kandidat og alle bidragsytere skal skrive under.

§ 6-3. Arbeider som ikke godtas

Arbeid eller deler av arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader, kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av det kunstneriske doktorgradsresultatet. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for arbeid med prosjektet.
Ved bruk av tidligere offentliggjorte arbeider kan disse ikke godtas som del av det kunstneriske doktorgradsresultatet hvis det ved opptakstidspunkt er gått mer enn fem år fra dato for offentliggjøring. Dette kravet kan fravikes av fakultetet dersom det foreligger ekstraordinære forhold.
Det kunstneriske doktorgradsresultatet kan ikke være innlevert til bedømmelse ved andre læresteder, jf. § 7-10.

§ 6-4. Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse

Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må fastsettes i avtale.
Det til enhver tid gjeldende regelverk, samt universitetets reglement og retningslinjer, skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt kandidater med ansettelse ved universitetet har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial.
For kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtalen mellom universitetet, kandidaten og den eksterne arbeidsgiver, jf. § 2-5.

Kapittel 7. Innlevering og bedømmelse mv.

§ 7-1. Grunnlag for bedømmelse

Kravene for å tildele graden philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid fremgår av § 1-3 femte ledd.

§ 7-2. Innlevering av søknad om å få det kunstneriske doktorgradsresultatet bedømt

Det er hovedveileders ansvar å gjøre fakultetet oppmerksom på at innlevering av søknad om bedømmelse er nært forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte.
Søknad om å få det kunstneriske doktorgradsresultatet bedømt skal rettes til fakultetet.
Som vedlegg til søknaden skal følge:
  • Redegjørelse for hva som skal danne grunnlaget for bedømmelsen, herunder plan for hvor, når og på hvilken måte det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig.
  • Redegjørelse for valg av medium, språk og form for refleksjonsdelen og tidspunkt for innlevering.
  • Redegjørelse for hvordan opplæringsdelen er oppfylt, og for eventuelt annen faglig skolering eller kompetanse.
  • Dokumentasjon av eventuelle nødvendige tillatelser.
  • Plan for godkjent dokumentasjon og arkivering i varig format av hele doktorgradsresultatet.
  • Erklæring fra samarbeidspartner hvor dette er påkrevd, jf. § 6-2.
  • Erklæring om hvorvidt doktorgradsresultatet innleveres til bedømmelse for første eller andre gang.
  • Erklæring om at doktorgradsresultatet ikke er innlevert til bedømmelse ved annen institusjon.
  • Uttalelse fra hovedveileder.
Søknaden rettes til fakultetet senest fem (5) måneder før det planlagte tidspunktet for presentasjon av det kunstneriske resultatet.
Fakultetet kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få det kunstneriske doktorgradsresultatet bedømt dersom det er åpenbart at det ikke holder høy nok kvalitet og vil bli underkjent av en komité.

§ 7-3. Oppnevning av bedømmelseskomité

Bedømmelseskomiteens sammensetning skal normalt være klarlagt ved innlevering av søknad om bedømmelse, jf. § 7-2.
Når fakultetet har godkjent søknad om å få det kunstneriske doktorgradsresultatet bedømt, oppnevnes en sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme doktorgradsresultatet og disputasen.
Fagenhet foreslår bedømmelseskomité. Eksterne medlemmer som oppnevnes kan ikke være ansatt ved Universitetet i Agder. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet dekker doktorgradsresultatets fagfelt. Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité, og gis anledning til å innlevere skriftlige merknader til sammensetningen av komitéen senest innen en uke etter at kandidaten har mottatt underretningen.
Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at:
  • forskjellige kjønn er representert.
  • minst ett av medlemmene er ansatt ved universitetet.
  • minst ett av medlemmene er uten tilknytning til universitetet.
  • minst ett av medlemmene har hovedstilling ved utenlandsk institusjon.
  • alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse og minst to av medlemmene har relevant kunstnerisk kompetanse på minimum førsteamanuensisnivå.
  • flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer.
Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt. Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til det kunstneriske doktorgradsresultatet, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen eller administrere den.
Fakultetet utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg til komiteens medlemmer.
Fakultetet kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.

§ 7-4. Innhenting av supplerende opplysninger

Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.
Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med det kunstneriske doktorgradsresultatet.

§ 7-5. Bedømmelse av det kunstneriske doktorgradsresultatet

Bedømmelseskomiteen skal få en redegjørelse for hva som skal danne grunnlaget for bedømmelsen, herunder plan for hvor, når og på hvilken måte det kunstneriske resultatet skal presenteres offentlig eller gjøres offentlig tilgjengelig, og når og i hvilken form refleksjonsdelen skal leveres jf. § 7-2. Skjer den offentlige presentasjonen av det kunstneriske resultatet i form av konsert, utstilling, forestilling eller annen tids- og stedsbestemt visning, skal hele bedømmelseskomiteen være til stede.
Det kunstneriske resultatet skal være bedømt som godkjent før kandidaten får levere refleksjonsdelen. Materiale som dokumenterer kunstnerisk og kritisk refleksjon skal leveres senest tre uker etter den offentlige presentasjonen eller tilgjengeliggjøringen av det kunstneriske resultatet. Det kunstneriske resultat utgjør tyngden i doktorgradsresultatet, og skal underbygges av refleksjonsdelen.
Bedømmelseskomiteen kan anbefale at fakultetet gir tillatelse til omarbeiding av, eller dyptgripende endringer i, refleksjonsdelen før innstilling foreligger. Komiteen skal skriftlig gi en konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide eller endre i refleksjonsdelen.
Tillater fakultetet en omarbeiding av, eller dyptgripende endringer i, refleksjonsdelen, skal det gis en frist som normalt ikke er lengre enn tre (3) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens innstilling. Fakultetets avgjørelse etter denne paragrafen kan ikke påklages av kandidaten.

§ 7-6. Retting av formelle feil

Et innlevert eller presentert kunstnerisk doktorgradsresultat kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for graden.
Kandidaten kan etter innlevering eller presentasjon søke fakultetet om tillatelse til å rette formelle feil, men kun i refleksjonsdelen. Søknaden skal vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres innen den frist som er fastsatt av fakultetet.

§ 7-7. Bedømmelseskomiteens innstilling

Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt doktorgradsresultatet er verdig til å forsvares for graden. Innstilling og eventuelle dissenser skal begrunnes.
Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre måneder etter at komiteen har mottatt doktorgradsresultatet. Tillater fakultetet omarbeiding av refleksjonsdelen av det kunstneriske doktorgradsresultatet, løper ny frist fra den dato refleksjonsdelen leveres på nytt.
Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes fakultetet som forelegger denne for kandidaten. Kandidaten gis en frist på ti arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal fakultetet snarest underrettes skriftlig om dette.
Kandidatens eventuelle merknader skal sendes fakultetet.

§ 7-8. Fakultetets behandling av bedømmelseskomiteens innstilling

Fakultetet fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om hvorvidt det kunstneriske doktorgradsresultatet er verdig til å forsvares.
Dersom fakultetet finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt enstemmig innstilling fra bedømmelseskomiteen skal legges til grunn, skal fakultetet søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om doktorgradsresultatet. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader.
Fakultetet fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene samt kandidatens eventuelle merknader.
Dersom komiteen avgir delt innstilling, kan fakultetet enten legge flertallets eller mindretallets innstilling til grunn for sitt vedtak.
Dersom fakultetet vurderer å legge mindretallets innstilling til grunn, skal fakultetet søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om doktorgradsresultatet. Slike individuelle uttalelser skal forelegges kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets innstilling, skal denne innstillingen følges.
Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige.

§ 7-9. Søknad om ny bedømmelse

Et kunstnerisk doktorgradsresultat som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks måneder etter at fakultetet har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.
Kandidaten skal ved ny søknad opplyse om at doktorgradsresultatet tidligere har vært bedømt ved Universitetet i Stavanger eller ved annen institusjon og ikke blitt funnet verdig til å forsvares.
Fakultetet oppnevner bedømmelseskomité i henhold til § 7-3. Den oppnevnte bedømmelseskomiteen skal gjøre sin bedømming på selvstendig grunnlag, men skal på forespørsel forelegges innstillingen fra den opprinnelige bedømmelseskomiteen.

§ 7-10. Offentliggjøring og tilgjengelighet

Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal offentliggjøres.
Kandidaten skal levere en kortfattet skriftlig oppsummering eller fremstilling av doktorgradsresultatet på engelsk og/eller det språket som er benyttet i hele eller deler av doktorgradsresultatet. Fremstillingen skal offentliggjøres.
Det kunstneriske doktorgradsresultatet skal presenteres offentlig ved fremstilling for bedømmelse. Refleksjonsdelen og eventuelt annet materiale som inngår i bedømmelsen, skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Materialet gjøres tilgjengelig i den form det ble innlevert til bedømmelse.
Det kunstneriske resultatet skal dokumenteres i et varig format og arkiveres sammen med refleksjonsdelen.
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av det kunstneriske doktorgradsresultatet med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at universitetet og eventuelt ekstern part som helt eller delvis har finansiert utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering eller lignende. Verken universitetet eller ekstern part kan stille krav om at hele eller deler av doktorgradsresultatet ikke skal kunne offentliggjøres.
Ved publisering eller offentliggjøring skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner. Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis dersom den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for det offentliggjorte doktorgradsresultatet. Også andre institusjoner skal oppgis dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.

Kapittel 8. Doktorgradsprøven

§ 8-1. Avholdelse av prøveforelesning

Etter at det kunstneriske doktorgradsresultatet er funnet verdig til å forsvares, og før disputas, jf. § 8-3, skal kandidaten holde prøveforelesning. Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover doktorgradsresultatets tema og evnen til å formidle disse i en forelesningssituasjon.
Emne for prøveforelesning kunngjøres for kandidaten ti arbeidsdager før forelesningen. Emnet for forelesningen eller formidlingen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for doktorgradsresultatet.
Dersom fakultetet velger å avholde prøveforelesningen i forbindelse med disputas, oppgir bedømmelseskomiteen emne for prøveforelesning og forestår selv vurderingen. Dersom de to prøvene holdes separat, kan fakultetet oppnevne en egen forelesningskomité som også fastsetter emne for prøveforelesningen. Minst ett av bedømmelseskomiteens medlemmer skal da delta i vurderingen.
Prøveforelesningen skal skje på språket som er benyttet i refleksjonsdelen med mindre bedømmelseskomiteen godkjenner et annet språk.

§ 8-2. Vurdering av prøveforelesning

Fakultetet fatter vedtak på grunnlag av komiteens innstilling, jf. § 8-1. Fakultetet avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom prøveforelesningen vurderes ikke bestått. Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes.
Dersom prøveforelesningen vurderes som ikke bestått, kan kandidaten melde seg til ny prøveforelesning. Ny prøveforelesning må holdes over nytt emne, snarest mulig, og ikke senere enn 6 måneder etter første prøveforelesning. Forelesningen skal så vidt det er mulig bedømmes av samme komité som den opprinnelige, dersom fakultetet ikke har bestemt noe annet. Kandidaten kan holde ny prøveforelesning kun én gang.

§ 8-3. Offentlig forsvar av det kunstneriske doktorgradsresultatet (disputas)

Offentlig forsvar av det kunstneriske doktorgradsresultatet skal normalt finne sted innen to måneder etter at fakultetet har funnet doktorgradsresultatet verdig til å forsvares.
Tid og sted for det offentlige forsvaret kunngjøres minst ti arbeidsdager før det avholdes. Den komiteen som opprinnelig har bedømt doktorgradsresultatet, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige forsvaret skjer på engelsk eller norsk med mindre fakultetet, etter forslag fra bedømmelseskomiteen, godkjenner et annet språk.
Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og utpekes av fakultetet. I særlige tilfeller kan fakultetet oppnevne opponenter som ikke har vært medlemmer av bedømmelseskomiteen.
Disputasen ledes av dekan eller den dekan bemyndiger. Kandidaten skal gis anledning til å forsvare doktorgradsresultatet. Øvrige tilstedeværende skal gis anledning til å kommentere ex auditorio.
Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til fakultetet der den gjør rede for hvordan den har vurdert forsvaret av doktorgradsresultatet. Innstillingen skal konkludere med om disputasen er vurdert godkjent eller ikke godkjent. Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen vurderes ikke godkjent.

§ 8-4. Godkjenning av disputas

Fakultetet fatter vedtak om godkjenning av disputas på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling.
Dersom fakultetet ikke godkjenner disputasen, kan kandidaten forsvare doktorgradsresultatet på nytt én gang. Ny disputas bedømmes så vidt mulig av den samme komité som den opprinnelige, dersom ikke fakultetet har bestemt noe annet.

§ 8-5. Kreering og vitnemål/diplom

På grunnlag av fakultetets innberetning om at opplæringsdelen og alle deler av doktorgradsprøven er godkjent, kreerer rektor kandidaten til philosophiae doctor i kunstnerisk utviklingsarbeid.
Vitnemål og diplom utstedes av Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder.

§ 8-6. Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement)

Fakultetet skal utstede vedlegg til vitnemålet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma Supplement.

Kapittel 9. Avtaler om fellesgrader og cotutelle

§ 9-1. Generelt om avtalene

I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i forskriften, dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige.
Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at det kunstneriske doktorgradsresultatet skal være offentlig tilgjengelig og krav om offentlig disputas med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.

§ 9-2. Fellesgrader

Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak, veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i forskriften. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av: a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en kombinasjon av a) og b).
Avtaler om fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og minst én av de andre institusjonene.

§ 9-3. Cotutelle

Med cotutelle menes felles veiledning av kandidater og samarbeid om utdanning av kandidater. Avtaler om cotutelle inngås for hver enkelt kandidat.

Kapittel 10. Klage

§ 10-1. Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen

Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningsloven § 28 flg. Grunngitt klage sendes til fakultetet. Institusjonens klagenemnd er klageorgan.

§ 10-3. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent kunstnerisk doktorgradsresultat, prøve over oppgitt emne eller forsvar

Dersom fakultetet eller klageinstansen finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig vurdering.

Kapittel 11. Avsluttende bestemmelser

§ 11-1. Delegering av myndighet

Fakultetets myndighet etter forskriften kan ikke delegeres til institutt/grunnenhet med mindre dette eksplisitt fremgår av forskriftens bestemmelser.
Fra Rettsregel
Spørsmål og svar om universitets-og-hoyskoleloven
Alle spørsmål og svar →
Tekst: Lovdata (offentleg eigedom, jf. åndsverkloven § 14), gjengitt uendret per siste tilgjengelige versjon. Rettsregels lovkommentarer er tydelig merket og er våre egne.