Vold og trusler: når det er straffbart og hva straffen blir

Vold, trusler og straff: slik er straffebudene bygd opp

Straffeloven deler vold i trinn etter hvor alvorlig handlingen er. På det laveste trinnet står kroppskrenkelse. Så følger kroppsskade, og over dem de grove variantene. Trusler har sine egne bestemmelser, og volden i nære relasjoner har en egen paragraf. Det som bestemmer hvilket straffebud politiet bruker, er hva som faktisk skjedde: om du ble rammet fysisk, om du ble skadet, hvor alvorlig skaden var, og om gjerningspersonen brukte kniv eller var flere.

Felles for alle er at du som hovedregel må ha handlet med forsett (en bevisst handling). Straffeloven § 21 sier at straff bare rammer forsettlige lovbrudd når ikke annet er bestemt. Dessuten skal det være en ulovlig handling. Å forsvare seg mot et angrep kan være lovlig, og da gjelder reglene om nødverge.

Kroppskrenkelse: slag, spark og dytt

Straffeloven § 271 rammer den som «øver vold mot en annen person eller på annen måte krenker ham fysisk». Straffen er bot eller fengsel inntil ett år. Et knyttneveslag mot ansiktet er typisk, men også spark, kvelertak, dytt og lignende fysiske krenkelser kan være nok. Det kreves ikke at du ble skadet.

Bestemmelsen har et annet ledd som mange overser. En kroppskrenkelse kan gjøres straffri dersom den er gjengjeldt med en kroppskrenkelse eller kroppsskade, eller den gjengjelder en forutgående kroppskrenkelse, kroppsskade eller særlig provoserende ytring. Retten er ikke forpliktet til å frifinne i slike tilfeller, den kan gjøre handlingen straffri. Hvordan slike saker avgjøres når begge har slått, står i artikkelen om slåsskamp der begge slo.

Kroppsskade og skadens følger

Blir noen skadet, er det kroppsskade etter § 273: «den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand». Strafferammen er fengsel inntil seks år. En brukket nese, tannskade eller hjernerystelse etter et slag er typiske eksempler. Det samme gjelder helseskader som ikke vises utenpå, for eksempel følger av å bli kvalt.

Hvor langt oppover i straffeskalaen saken kommer, avhenger av skadens art og omfang. Er skaden betydelig, er det grov kroppsskade etter § 274, med fengsel inntil ti år. Volder gjerningspersonen betydelig skade på noens kropp eller helse, kan straffen bli fengsel inntil 15 år. Hva som gjør kroppsskaden grov, står i artikkelen om grov kroppsskade.

Når volden er grov

Grov kroppskrenkelse (§ 272) har en strafferamme på fengsel inntil seks år. Retten skal legge særlig vekt på om volden har gitt sterk smerte, skade eller død, og for øvrig på om den:

• skjedde uten foranledning og hadde karakter av overfall
• var rettet mot en forsvarsløs person
• hadde karakter av mishandling
• ble begått av flere i fellesskap
• var motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne
• ble utført med kniv eller annet særlig farlig redskap

Det er altså ikke bare skaden som teller. Et overfall på en som sover, eller et angrep fra tre mot én, kan være grovt selv om skaden er begrenset. Bruk av kniv eller annet særlig farlig redskap er et eget moment, og det kan løfte saken opp i den grove kategorien.

Trusler og hensynsløs atferd

Straffeloven § 263 om trusler rammer den som «i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt». Straffen er bot eller fengsel inntil ett år. To ting er viktige. Trusselen må gjelde noe straffbart, så en trussel om å anmelde noen eller å si opp en avtale er ikke omfattet. Og den må være egnet til å skape alvorlig frykt, slik at det kommer an på situasjonen. «Jeg tar deg» sagt i spøk til en venn er noe annet enn det samme sagt av en tidligere partner som står utenfor døren din.

Grove trusler etter § 264 kan gi fengsel inntil tre år. Retten ser særlig på om trusselen er rettet mot en forsvarsløs person, om den er uprovosert eller kommer fra flere i fellesskap, og om den er motivert av for eksempel hudfarge eller religion.

Vedvarende forfølgelse og plaging faller under § 266 om hensynsløs atferd, som gir bot eller fengsel inntil to år. Det rammer den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd forfølger en person eller krenker hennes fred. I nære relasjoner kan gjentatt eller alvorlig mishandling i form av trusler, tvang, vold eller andre krenkelser være mishandling etter § 282, med fengsel inntil seks år. Rettens vurdering av om kontaktforbud skal idømmes, følger av straffeloven § 57.

Når du har rett til å slå tilbake

Nødverge er et unntak fra straff. Etter straffeloven § 18 er en handling som ellers ville vært straffbar, lovlig når den foretas for å avverge et ulovlig angrep, ikke går lenger enn nødvendig, og ikke åpenbart går ut over det som er forsvarlig i forhold til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som krenkes og angriperens skyld.

Det betyr at du kan skubbe fra deg en angriper, men ikke fortsette å slå når han ligger nede. Et slag etter at faren er over, er hevn, ikke nødverge. Hvor grensen går i praksis, står i artikkelen om «han slo først».

Slik går en sak videre

Vold og trusler er som hovedregel offentlig påtale: etter straffeprosessloven § 62a skal påtalemyndigheten forfølge straffbare handlinger når ikke annet er bestemt. Du trenger ikke be om at noen blir straffet, men det er anmeldelsen som setter etterforskingen i gang. Politiet kan likevel henlegge saker som er bagatellmessige eller der bevisene ikke rekker til.

Er det ord mot ord, står bevisene på spill. Skader, vitner, bilder, overvåkingsopptak og medisinske rapporter betyr mye, og vitner har ofte forklart seg for politiet tidlig. Er du anmeldt, har du rett til å ikke forklare deg til politiet og rett til forsvarer. Er du fornærmet i en alvorlig voldssak, kan du ha rett til bistandsadvokat.

Barn under 15 år kan ikke straffes (§ 20), men kan bli pålagt erstatning. Er du mellom 15 og 18, kan du straffes, men reaksjonen tilpasses alderen. Hvordan det er å anmelde en partner, står i artikkelen om å anmelde partneren.

Kort oppsummert

• Vold og trusler straff avhenger av alvorlighet: kroppskrenkelse (§ 271) gir bot eller fengsel inntil ett år, kroppsskade (§ 273) inntil seks år.
• Grov kroppskrenkelse (§ 272) kan gi inntil seks år, grov kroppsskade (§ 274) inntil ti år, og betydelig skade på kropp eller helse inntil 15 år.
• Trusler er straffbare når de gjelder straffbar atferd og er egnet til å fremkalle alvorlig frykt (§ 263), og grove trusler kan gi inntil tre år.
• Nødverge (§ 18) gir rett til å forsvare seg, men bare så langt det er nødvendig og forsvarlig.
• Offentlig påtale gjelder som hovedregel, og den som er rammet, kan kreve erstatning og oppreisning i straffesaken.