Oppreisning – ofte kalt «tort og svie» – er erstatning for selve krenkelsen og den psykiske påkjenningen en voldshandling har påført deg, uavhengig av om du har hatt et dokumentert økonomisk tap. Der de andre erstatningspostene skal dekke konkrete utgifter eller tapt inntekt, skal oppreisningen anerkjenne at du er blitt utsatt for noe urett – en krenkelse av din integritet og trygghet som fortjener en økonomisk kompensasjon i seg selv.
Hva skiller oppreisning fra de andre postene?
Menerstatning, inntektstap og fremtidige merutgifter er alle knyttet til et mer eller mindre målbart tap: en varig helsesvekkelse, tapte kroner i lønn, eller faktiske utgifter til behandling. Oppreisning er annerledes. Den skal kompensere for den ikke-økonomiske belastningen – frykten, smerten, krenkelsen av din personlige integritet, og den psykiske belastningen handlingen har medført. Du kan derfor ha krav på oppreisning selv om du ikke har hatt noe direkte økonomisk tap, og motsatt: et betydelig inntektstap fritar deg ikke fra retten til oppreisning i tillegg.
Hvordan fastsettes nivået?
Oppreisningsbeløpet fastsettes ikke ut fra dine dokumenterte utgifter, men ut fra en helhetsvurdering av handlingens art og alvorlighetsgrad, hvor grov krenkelsen har vært, og hvilke følger den har fått for deg. Domstolene og Kontoret for voldsoffererstatning bygger på etablert rettspraksis og retningslinjer når nivået skal fastsettes, slik at sammenlignbare handlinger som hovedregel gir sammenlignbare oppreisningsbeløp. Alvorlige og grove overgrep gir gjennomgående høyere oppreisning enn mer avgrensede krenkelser, og en handling med varige psykiske følger vurderes normalt strengere enn en enkeltstående hendelse uten senfølger.
Fordi nivåene bygger på en konkret vurdering av din sak, er det ikke mulig å oppgi ett «riktig» beløp som gjelder generelt. Vi anbefaler derfor ikke å legge til grunn beløp du har lest om i andre saker – din bistandsadvokat eller Kontoret for voldsoffererstatning kan gi deg et bedre bilde av hva som er realistisk ut fra nettopp din sak.
Hvor kommer kravet om oppreisning inn?
Oppreisning kan idømmes direkte i straffesaken, som en del av det sivile erstatningskravet mot den domfelte, ofte fremmet av din bistandsadvokat. Er gjerningspersonen ikke identifisert, ikke funnet skyldig, eller ikke i stand til å betale, kan du likevel søke voldsoffererstatning fra staten for oppreisning – dette er nettopp noe av poenget med voldsoffererstatningsordningen: den skal ikke være avhengig av at skadevolderen faktisk kan gjøre opp for seg.
Oppreisning ved de mest alvorlige handlingene
Ved svært alvorlige handlinger, som seksuallovbrudd eller vold med betydelige fysiske eller psykiske følger, ligger oppreisningsnivået erfaringsmessig høyere enn ved mindre alvorlige krenkelser. Ved dødsfall som følge av vold har også nærstående etterlatte en egen selvstendig rett til oppreisning – dette temaet er så viktig at vi har viet det en egen artikkel lenger ute i denne serien.
Hva du kan gjøre for å styrke oppreisningskravet ditt
Selv om oppreisning ikke krever dokumentasjon av økonomisk tap på samme måte som de andre postene, er det likevel nyttig å kunne vise til:
- Politianmeldelse og eventuell dom, som beskriver hva som faktisk skjedde.
- Legeerklæringer eller journalnotater som viser fysiske eller psykiske følger.
- Egen forklaring om hvordan hendelsen har påvirket hverdagen, tryggheten og livskvaliteten din.
Denne dokumentasjonen bidrar til at oppreisningen fastsettes ut fra et så fullstendig bilde som mulig av hva du faktisk har vært igjennom.
Kan oppreisningsbeløpet endre seg underveis i saken?
Får du i utgangspunktet tilkjent oppreisning gjennom en dom, og søker deretter voldsoffererstatning for samme forhold, er det normalt dommens vurdering av oppreisningsnivået som legges til grunn av Kontoret for voldsoffererstatning, så lenge beløpet ligger innenfor det ordningen kan dekke. Er du uenig i nivået domstolen har kommet frem til, er det den ordinære ankeadgangen i straffesaken – ikke søknaden om voldsoffererstatning – som er veien videre dersom du mener beløpet er satt for lavt. Foreligger det ikke dom, for eksempel fordi saken er henlagt eller gjerningspersonen er ukjent, fastsetter Kontoret for voldsoffererstatning oppreisningen selv, basert på den dokumentasjonen som er lagt frem, og med samme rettspraksis og retningslinjer som utgangspunkt som domstolene ville brukt.
Kort oppsummert - Oppreisning kompenserer for selve krenkelsen og påkjenningen – uavhengig av økonomisk tap. - Nivået fastsettes etter en helhetsvurdering av handlingens grovhet og følger, basert på rettspraksis og retningslinjer – ikke ut fra dokumenterte utgifter. - Du kan søke oppreisning fra staten selv om gjerningspersonen ikke er dømt eller ikke kan betale selv. - Etterlatte etter dødsfall som følge av vold har en egen selvstendig rett til oppreisning.