Har jeg som voksen rett til å se min egen barnevernsmappe?

To veier til innsyn i egen barnevernsmappe som voksen

Det er to regelsett som gir deg rett til å se barnevernsmappen din.

Det første er reglene om personvern. Personvernforordningen (GDPR) gjelder som norsk lov gjennom personopplysningsloven § 1. Artikkel 15 gir deg rett til å få vite om en virksomhet behandler opplysninger om deg, og til å få innsyn i dem. Barnevernstjenesten er en slik virksomhet. Retten gjelder alle opplysninger om deg, også fra saker som er avsluttet for lenge siden.

Det andre er partsinnsyn etter forvaltningsloven § 18, som barnevernsloven § 12-6 viser til. Det gjelder hvis du var part i saken, for eksempel fordi du var over 15 år da tiltakene ble satt inn. Partsinnsyn gjelder sakens dokumenter og varer også etter at saken er avgjort.

Du trenger ikke velge. Har du vært under barnevernets omsorg som liten, er det personvernreglene som sikrer deg innsyn. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i en tolkningsuttalelse fra 2017 lagt til grunn at innsynsretten etter personvernreglene er bredere enn partsinnsynet og også gjelder barn som ikke var part.

Hvem du skal spørre

Utgangspunktet er barnevernstjenesten i kommunen som hadde saken din. Har du bodd i flere kommuner, kan det finnes mapper flere steder.

Har du bodd på barnevernsinstitusjon, ligger dokumentene fra selve oppholdet ofte hos Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og ikke i kommunen. Bufdir skrev i samme tolkningsuttalelse at vedtaket om plassering og annen dokumentasjon må hentes fra kommunen, mens Bufetat har dokumentasjonen fra oppholdet. Ble saken behandlet i nemnda, finnes det også dokumenter der.

Er saken gammel, kan mappen være overført til et arkiv, for eksempel et interkommunalt arkiv. Barnevernstjenesten i kommunen der du bodde, kan som regel finne ut hvor den ligger.

Hva du får se

Du har rett til en kopi av opplysningene om deg. Etter personvernforordningen artikkel 15 har du også krav på å få vite formålet med behandlingen, hvem opplysningene er gitt til, og hvor lenge de skal lagres.

Du kan be om hele mappen, eller avgrense til en periode eller en type dokument, for eksempel vedtak og rapporter fra fosterhjemmet.

Innsynet skal være gratis (artikkel 12 nr. 5). Barnevernstjenesten skal svare uten unødig opphold og senest innen én måned. Fristen kan forlenges med inntil to måneder hvis forespørselen er stor eller komplisert, men da skal du få beskjed og en begrunnelse innen den første måneden (artikkel 12 nr. 3).

Opplysninger som kan holdes tilbake

Mappen din inneholder trolig mye om foreldrene dine. Barnevernet har taushetsplikt om andres personlige forhold (barnevernsloven § 13-1 og forvaltningsloven § 13). Personopplysningsloven § 16 sier at innsynsretten ikke omfatter opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt.

Det betyr at opplysninger som bare handler om moren eller faren din, for eksempel om helse, rus eller økonomi, kan bli sladdet. Opplysninger om deg selv, og om hva som skjedde med deg, skal du få se. I mange dokumenter er dette vevd sammen, og barnevernet må vurdere avsnitt for avsnitt.

Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger gis videre når den de gjelder samtykker (forvaltningsloven § 13 a nr. 1). Lever foreldrene dine og er villige, kan de samtykke til at du får se opplysningene om dem.

Var du part i saken og ber om partsinnsyn, gjelder i stedet forvaltningsloven § 19. Etter annet ledd har du ikke krav på opplysninger om andres helseforhold, med mindre det er av vesentlig betydning for deg. Har en opplysning stor betydning for å forstå din egen historie, kan det være et argument for innsyn.

Opplysninger kan også holdes tilbake hvis det av hensyn til din egen helse er utilrådelig at du får dem. Da skal de på forespørsel gis til en representant for deg, for eksempel en lege eller psykolog, hvis ikke særlige grunner taler mot det (personopplysningsloven § 16).

Hvis du får avslag eller mangelfullt svar

Får du avslag, skal det være begrunnet med en konkret henvisning til unntaket som er brukt (personopplysningsloven § 16).

Gjelder avslaget partsinnsyn, kan du klage til statsforvalteren etter forvaltningsloven § 21. Gjelder det innsyn etter personvernreglene, kan du klage til Datatilsynet (personvernforordningen artikkel 77).

Er du uenig i det som står i mappen, kan du be om at uriktige opplysninger blir rettet etter personvernforordningen artikkel 16. Du kan også be om at din egen merknad blir lagt i mappen. Reglene om innsyn står i personopplysningsloven, og unntakene for partsinnsyn i forvaltningsloven § 19.

Kort oppsummert

• Innsyn i egen barnevernsmappe som voksen gjelder alle opplysninger om deg, enten du var part eller ikke.
• Retten følger av personvernforordningen artikkel 15, og forvaltningsloven § 18 hvis du var part.
• Spør barnevernstjenesten i kommunen som hadde saken, og Bufetat hvis du har bodd på institusjon.
• Innsynet er gratis, og svaret skal komme innen én måned, med mulighet for forlengelse.
• Opplysninger om foreldre og andre kan sladdes, mens opplysningene om deg selv skal gis.