Får jeg vite hvorfor saken ble henlagt?
Du får vite hvilken grunn saken ble henlagt på, men sjelden en fyldig begrunnelse for henleggelse. Brevet fra politiet oppgir som regel bare en kort, fast formulering, for eksempel at saken er henlagt etter bevisets stilling. Vil du vite mer, kan du be om innsyn i saksdokumentene og spørre politiet direkte. Du kan også klage innen tre uker, og da blir saken vurdert på nytt.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva henleggelsesbrevet skal inneholde
Når politiet henlegger en sak, skal det straks sendes skriftlig melding til den saken gjaldt, og til den fornærmede som anmeldte. Også etterlatte, bistandsadvokat og forsvarer skal ha beskjed. Dette står i påtaleinstruksen § 17-2.
Brevet skal opplyse om at du kan klage til nærmeste overordnede påtalemyndighet, at klagen sendes til den som henla saken, og at fristen er tre uker fra du fikk brevet. Selve henleggelsesgrunnen står i praksis som en kort, standardisert setning. Typiske eksempler er «bevisets stilling», «intet straffbart forhold anses bevist», «ukjent gjerningsperson», «foreldelse» og «manglende kapasitet».
Det er sjelden mer enn det. Brevet forteller hvilken kategori saken havnet i, ikke hvorfor politiet mente at bevisene ikke holdt.
Hvorfor begrunnelsen for henleggelse ofte er kort
Mange tror at politiet har samme plikt til å begrunne som andre offentlige kontorer. Det har det ikke. Forvaltningsloven, som krever begrunnelse for vedtak, gjelder ikke for saker politiet behandler etter straffeprosessloven. Det følger av forvaltningsloven § 4.
Straffeprosessloven har ingen egen regel som krever en utførlig skriftlig begrunnelse for henleggelse. Grunnene politiet kan henlegge på, står i straffeprosessloven § 62 a. Saken skal henlegges når straffansvar ikke kan gjøres gjeldende av rettslige eller bevismessige grunner. Den kan henlegges når forfølgning ikke er i det offentliges interesse, for eksempel fordi forholdet er bagatellmessig eller ressursbruken ville bli for stor.
Hvilken av disse som gjelder, får du vite. Hvordan politiet kom fram til det, må du som regel finne ut selv.
Når du ikke får brev i det hele tatt
Påtaleinstruksen har to unntak fra plikten til å sende melding. Har den saken gjaldt aldri vært siktet, kan politiet la være å sende melding hvis det kan skade muligheten for å oppklare saken senere. Det samme gjelder hvis meldingen kan skade etterforskingen av andre saker, for eksempel ved å avsløre politiets metoder. Hører du ingenting lenge etter en anmeldelse, kan du spørre politiet om status med saksnummeret.
Slik får du vite mer
Den første veien er innsyn. Etter straffeprosessloven § 242 har mistenkte, fornærmede, etterlatte og bistandsadvokat rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter når de ber om det. Innsyn kan nektes hvis det kan skade etterforskingen eller andre personer. Blir du nektet, kan du kreve at retten avgjør spørsmålet.
I dokumentene ser du hva politiet faktisk gjorde: hvem som ble avhørt, hvilke spor som ble sikret, og om noe ble sjekket. Det gir ofte en bedre forklaring enn en lang begrunnelse ville gjort.
Skriv begjæringen kort. Oppgi saksnummeret, at du er fornærmet eller mistenkt i saken, og at du ber om innsyn etter straffeprosessloven § 242. Du kan få lese dokumentene på politistasjonen, og noen ganger få kopi. Har du bistandsadvokat, kan hun eller han be om innsyn for deg.
Den andre veien er å spørre. Ring eller skriv til politiet, oppgi saksnummeret og be om en kort forklaring av hvorfor saken ble henlagt. Du har ikke krav på et utførlig svar, men mange får en forklaring på hovedpunktene.
Den tredje veien er klage. Når du klager, sender politiet saken til statsadvokaten med sin vurdering. Statsadvokatens svar kan inneholde mer enn det første brevet. Les mer om klage på henleggelse til statsadvokaten.
Amir og overfallet på trikken
Amir er 41 år. En kveld i november blir han slått i ansiktet av en ukjent mann på trikken. Han anmelder samme kveld og forteller politiet at trikken har kameraer. Fem måneder senere får han brev om at saken er henlagt etter bevisets stilling. Brevet sier ingenting mer.
Amir ber om innsyn og får lese saksdokumentene på politistasjonen. Der ser han at en mann ble avhørt som mistenkt etter et tips, men at mannen nektet. Opptakene fra trikken ble ikke hentet ut i tide og var slettet.
Med det i hånden skriver Amir en klage innen fristen. Han peker på at det fantes et vitne på trikken som ikke ble kontaktet, og at mistenkte ble avhørt uten at han ble konfrontert med noe konkret. Statsadvokaten kan gi politiet beskjed om å etterforske videre, eller la henleggelsen stå.
Hva begrunnelsen betyr for deg videre
Henleggelsesgrunnen er mer enn en formalitet. For en mistenkt betyr «intet straffbart forhold anses bevist» noe annet enn «bevisets stilling». Den første sier at politiet ikke mener det har skjedd noe straffbart. Den andre sier at det ikke er nok bevis. For mange betyr den forskjellen mye for hvordan de står etterpå. Se forskjellen på henleggelsesgrunnene.
For en fornærmet kan grunnen ha betydning for voldsoffererstatning, forsikring og videre krav. Kontroller derfor alltid hvilken grunn som står i brevet, og klag hvis du mener den er feil.
Kort oppsummert
- Brevet oppgir en kort henleggelsesgrunn, men sjelden en utførlig begrunnelse for henleggelse.
- Forvaltningslovens krav til begrunnelse gjelder ikke i straffesaker.
- Innsyn i saksdokumentene etter straffeprosessloven § 242 viser hva politiet faktisk gjorde.
- Du kan spørre politiet direkte og klage innen tre uker for å få saken vurdert på nytt.
- Grunnen i brevet kan ha betydning senere, så sjekk at den stemmer.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.